NBBLs onsdagsutsyn – uke 20
Uken som var:
Norges Bank satte opp styringsrenten
Torsdag forrige uke kunngjorde Norges Bank sin nyeste rentebeslutning, hvor de besluttet å sette opp styringsrenten fra 4,00 prosent til 4,25 prosent. Dette medfører at renten nå er tilbake på samme nivå som i september i fjor.
På forhånd var det usikkerhet rundt hvorvidt Norges Bank ville heve renten, og ekspertene og markedet vurderte sannsynligheten for renteøkning til rundt 50 prosent. Det var derimot konsensus om at dersom renten ikke ble satt opp nå i mai, så ville den settes opp i juni.
Avgjørelsen om å sette opp styringsrenten var i stort en oppfølgning av det Norges Bank kommuniserte om renteutsiktene i mars, der de anslo en til to rentehevinger det kommende året.
Den viktigste grunnen til at Norges Bank satte opp renten er at prisveksten er godt over inflasjonsmålet på 2 prosent, og at inflasjonsutsiktene har økt. Norges Bank pekte også på at usikkerheten i den globale økonomien er høy. I april ble kjerneinflasjonen, altså inflasjon justert for endringer i avgifter og energipriser, målt til 3,2 prosent. To tideler høyere enn måneden før.
Norges Bank vurderer at arbeidsledigheten verken er spesielt høy eller uvanlig lav, og at kapasitetsutnyttelsen er rundt et normalnivå. Det ligger etter de første rundene av lønnsforhandlingene også an til et godt lønnsoppgjør i år, som vil kunne bidra til å øke prispresset i den norske økonomien.
Denne rentebeslutningen kom som en del av et mellommøte, som vil si at Norges Bank ikke publiserer nye prognoser. I kommunikasjonen var Norges bank tydelige på at forholdene i liten grad har endret seg siden mars, som kan peke i retning av ytterligere rentehevninger i løpet av året.
Sterkere boligprisvekst enn ventet
Onsdag forrige uke publiserte Eiendom Norge nye tall for boligprisene, som viser at boligprisene korrigert for sesongvariasjoner økte 0,6 prosent fra mars til april. Hittil i år, målt fra desember i fjor til april i år, har boligprisene økt med 1,0 prosent sesongjustert, og 5,6 prosent nominelt.
Veksten i april kom etter to måneder med svak nedgang i boligprisene, og var noe sterkere enn vi hadde forventet. Veksten var hovedsakelig drevet av de store byområdene utenom Oslo, og da særlig Bergen, Stavanger, Kristiansand og Tromsø.
Markedet i Oslo og på resten av Østlandet er noe mer avventende, med en sesongjustert nedgang på 0,8 prosent så langt i år i Oslo. Dette skyldes blant annet at det fortsatt pågår en nedselging av utleieobjekter i Osloområdet, og at tilbudet i bruktboligmarkedet derfor er høyt.
Aktiviteten i bruktboligmarkedet har vært høy det siste halvannet året. I april ble det lagt ut 11 886 boliger for salg, opp 8,7 prosent fra april i 2025, mens det ble solgt 9 861 boliger, ned 2,3 prosent fra året før. Totalt i år så langt, er det lagt ut og solgt henholdsvis 0,3 og 3,3 prosent færre boliger enn på samme tid i fjor.
Renteutsiktene er betydelig endret siden før jul. Da lå det an til at styringsrenten skulle videre ned i år. Nå ser det ut til at renten i stedet skal videre opp, i hvert fall én gang til i år. Dette vil legge en demper på boligetterspørsel og -priser i tiden fremover.
Lønnsforhandlingene så langt ligger allikevel an til å gi norske husholdninger en reallønnsøkning i år, som vil bidra til å opprettholde etterspørselen og prisene i boligmarkedet. Vi forventer derfor at den beskjedne oppgangen i boligprisene vil opprettholdes i de kommende månedene, med store regionale variasjoner.
Noe lavere inflasjon enn ventet, men fortsatt godt over Norges Bank sitt mål
På mandag denne uken publiserte SSB inflasjonstall for april. Konsumprisene økte3,4 prosent fra april 2025 til april 2026. Kjerneinflasjonen, som korrigerer for avgifter og energipriser, økte med 3,2 prosent i tilsvarende periode.
Kjerneinflasjonen har tatt seg litt opp de siste månedene, etter å ha holdt seg nær 3,0 prosent i store deler av fjoråret. Oppgangen er skyldes blant annet at prisveksten på importerte varer har tatt seg opp fra nokså lave nivåer. Den siste måneden bidro også høyere prisvekst på norske matvarer til å trekke opp den samlede prisveksten
I april var tolvmånedersveksten i kjerneprisene på norske varer og tjenester 3,6 prosent, mens prisveksten på importerte varer var 2,2 prosent.
Kjerneinflasjonen på 3,2 prosent i april var helt i tråd med Norges Banks forventning. Sentralbanken anslo i sine siste prognoser fra mars i år at kjerneinflasjonen vil stige litt videre, til 3,3 prosent de to neste månedene. Det er uvanlig høy usikkerhet rundt den videre utviklingen i inflasjonen, all den tid situasjonen i Midtøsten foreløpig er uavklart.
Samtidig virker Norges Bank nokså tydelige på at de vil svare på høyere prisvekst med økte renter, og har den siste tiden særlig pekt på hensynet til inflasjonsforventningene. I kombinasjon med et lønnsoppgjør med god lønnsvekst, er dette med på å gi større sannsynlighet for at Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenten ytterliggere utover året, potensielt allerede i juni.
Revidert nasjonalbudsjett for 2026: Endrer ikke renteutsiktene
Tirsdag denne uken la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Oljepengebruken som regjeringen legger opp til fremstår som nokså i tråd med, og kanskje litt lavere enn, det som ble lagt til grunn av Norges Bank i mars i år, og vil dermed ikke påvirke rentesettingen i inneværende år. Oljepengebruken anslås å utgjøre 2,7 prosent av SPU altså under handlingsregelens krittstrek på 3,0 prosent. Dette er én tidel mindre enn anslått av Norges Bank i mars i år.
Det gjenstår imidlertid å se hva som skjer etter forhandlingene. Enda flere oljepenger inn i budsjettet vil fort tilte finanspolitikken i ekspansiv retning. Det kan i så fall bidra til å holde renten oppe lenger enn nødvendig.
Regjeringen legger opp til en oljepengebruk for 2026 tilsvarende 2,7 prosent av SPU, altså innenfor handlingsregelens krittstrek på 3,0 prosent. Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 579,0 mrd. kroner, en økning fra 531,0 mrd. i 2025. Målt som andel av trend-BNP utgjør dette henholdsvis 11,6 og 12,6 prosent. Dette gir en såkalt budsjettimpuls på 0,9 prosentpoeng (før avrunding). En positiv budsjettimpuls forstår gjerne som at budsjettet bidrar til å gi gass i norsk økonomi. Indikatoren er imidlertid rent teknisk, og tar ikke hensyn til at ulike budsjettpenger virker forskjellig. I regjeringens egne modellberegninger, som hensyntar nettopp dette, anslås det foreslåtte budsjettet å ha en om lag nøytral virkning på aktivitetsnivået i 2026.
I et mer langsiktig perspektiv er det imidlertid grunn til bekymring over den stadig økende oljepengebruken. Om lag én av fire budsjettkroner hentes nå fra oljefondet. Den kraftige verdistigningen i fondet de siste årene har gitt et større handlingsrom innenfor 3-prosentregelen. Når en stadig større del av statsbudsjettet finansieres av oljepenger, blir økonomien mer sårbar for endringer i fondets verdi. Høy oljepengebruk i dag kan også svekke forutsetningene for å møte de langsiktige utfordringene vi står overfor, når statens utgifter ventes å øke samtidig som inntektsveksten avtar.
Uendret styringsrente i Sverige
Torsdag forrige uke publiserte også den svenske sentralbanken sin renteavgjørelse, hvor de besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,75 prosent. Dette var på forhånd ventet i markedet og blant de fleste økonomer. Den svenske styringsrenten har med dette ligget uendret på 1,75 prosent siden oktober i fjor, etter at den ble satt ned fra 2,00 prosent.
Den svenske økonomien går tregere enn den norske, med betydelig høyere arbeidsledighet. Statistikmyndigheten i Sverige oppgir en arbeidsledighet på 9,7 prosent, betydelig høyere enn 2,1 prosent i Norge. Samtidig har Sverige lav inflasjon, med en årlig inflasjon fra mars 2025 til mars 2026 på bare 1,6 prosent, under inflasjonsmålet på 2,0 prosent.
Sentralbanken har ikke endret sine prognoser for renteutviklingen fremover, som innebærer at det ikke ventes noen renteøkninger i Sverige før 2027. Samtidig pekte sentralbanken på at krigen i Midtøsten og den påfølgende usikkerheten i økonomien medfører en økt fare for høyere inflasjon, som kan medføre økt sannsynlighet for rentehevninger fremover.
Uken som kommer
Handelsbalansen
På fredag den kommende uken, publiserer SSB nye tall om Norges handelsbalanse for april måned. Handelsbalansen viser forholdet mellom verdien av all norsk eksport minus verdien av alle importerte goder, og har for Norge ligget på et positivt nivå siden 2020.
Den positive handelsbalansen til Norge er i stor grad drevet av store inntekter fra olje- og gassnæringen. Handelsbalansen for fastland, altså ekskludert olje og gass, viser derimot negative tall for alle måneder.