Oppsving i sikte
Det er nå gode utsikter til at dyrtiden snart er bak oss. Hittil i år har inflasjonen sakte, men gradvis tikket nedover. I september var den underliggende konsumprisveksten nede i 3,1 prosent. Dette er fortsatt et stykke over, men likevel på vei mot, sentralbankens mål om at konsumprisveksten over tid skal være nær 2 prosent.
Lønningene ligger an til å øke klart mer enn konsumprisene i år. Både SSB og Norges Bank anslår i sine siste prognoser at reallønningene skal øke nær 2 prosent i år og over 1 prosent til neste år. Dette vil gi et kjærkomment bidrag til husholdningene etter tre år på rad med reallønnsnedgang.
Ettersom normaliseringen av inflasjonen har kommet et stykke på vei, ligger mye til rette for at Norges Bank etter hvert kan kutte renten. Siden desember i fjor har sentralbanken holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent. I september varslet Norges Bank at renten trolig settes ned tidlig i 2025. Dersom sentralbankens egen renteprognose treffer, kan norske husholdninger vente seg tre rentekutt i løpet av neste år, kanskje fire. Det er ikke gitt at det går slik, fremtiden er alltid usikker. Men mange piler peker mot at rentekostnadene lettes i løpet av neste år.
Rundt oss har de fleste land allerede startet rentekuttene. Den europeiske sentralbanken kuttet rentene for tredje gang hittil i år i oktober. I USA gjennomførte sentralbanken et dobbelt rentekutt i september. Også i Sverige og Storbritannia er kuttene i gang.
At rentekuttene her hjemme har drøyd skyldes blant annet at kronekursen har vært svakere enn ventet. Det handler også om at sentralbanken vil være varsom med å sette renten for raskt ned. Dette for å unngå at inflasjonen skyter fart på ny, og at de i neste runde kan bli tvunget til å sette rentene opp igjen.
I Norge slår renteendringer mer direkte inn i husholdningenes økonomi enn i de fleste andre land. Årsaken er at norske husholdninger har mye gjeld og høy grad av flytende rente. Faktisk er norske husholdninger på verdenstoppen i gjeld. I hvert fall troner vi øverst blant OECD-landene når det kommer til gjeldsgrad, altså gjeld i forhold til inntekt. Den gjennomsnittlige husholdningen i Norge har gjeld tilsvarende nær to og en halv ganger årsinntekten sin. Samtidig har om lag 95 prosent av boliglånene i Norge flytende rente. Også dette er høyt i internasjonal sammenheng. Kombinasjonen har ført til at sentralbankens renteøkninger de siste tre årene har svidd for mange. Det betyr også at mange vil få bedre økonomisk armslag når rentene settes ned.
Norsk økonomi har samtidig tålt renteøkningene bedre enn man kunne frykte. Sysselsettingen er fortsatt høy. Arbeidsledigheten har økt de siste to årene, men er fortsatt litt lavere enn i årene før pandemien. Gode tider for oljerettet industri har bidratt til å holde aktiviteten oppe. I bygge- og anleggsnæringen er imidlertid stemningen svært dårlig. Næringen har opplevd kraftige kostnadsøkninger i kombinasjon med sviktende etterspørsel fra husholdningene. Salgene av nye boliger har tatt seg litt opp de siste månedene, men boligbyggingen er fortsatt på historisk lave nivåer.
Bedret økonomisk handlingsrom for folk flest peker mot høyere forbruksvekst fremover. Sammen med lavere lånekostnader vil dette også gi fart på boligetterspørselen. Dette vil være en viktig vekstmotor for norsk økonomi den kommende tiden.
Denne artikkelen ble først publisert i Bomagasinet nr. 3.