Onsdagsutsynet uke 7
Uken som var:
Svak BNP-vekst i fjor
BNP for Fastlands-Norge vokste med 0,6 prosent i 2024, viser tall fra SSBs nasjonalregnskap.
Fra tredje til fjerde kvartal falt BNP Fastlands-Norge 0,4 prosent, ifølge sesongjusterte tall. Nedgangen kom etter nokså tilsvarende positiv vekst de to foregående kvartalene. Fra første til andre halvår vokste fastlandsøkonomien med 0,4 prosent. Tallene tegner et bilde av at utviklingen i norsk økonomi fortsatt er nokså svak, med et stort strekk i laget mellom næringer.
Flat utvikling i husholdningenes forbruk og fall i boliginvesteringene bidro til den svake BNP-utviklingen i fjor. Samtidig bidro økt etterspørsel fra offentlig forvaltning, høye petroleumsinvesteringer og økt fastlandseksport til å trekke veksten i norsk økonomi opp.
Fastlandsøkonomien vokste litt svakere i fjor enn Norges Bank la til grunn i sin prognose fra desember, da de samtidig sa at styringsrenten trolig settes ned i mars i år.
Litt høyere konsumprisvekst i januar
Mandag la SSB frem inflasjonstallene for januar, der den årlige prisveksten økte noe fra desember. 12-månedersveksten i konsumprisene i januar endte på 2,3 prosent, opp fra 2,2 prosent i desember. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, endte på 2,8 prosent, opp fra 2,7 prosent i desember. Ifølge SSB var de største driverne for løftingen av prisveksten matvarer, biler, møbler og strøm, der matvareprisene har økt med 5 prosent de siste 12 månedene.
Den underliggende prisveksten endte et knepp høyere i januar enn Norges Bank på forhånd har anslått, men dette vil neppe forhindre et rentekutt i mars. I Pengepolitiske Rapport fra desember anslo Norges Bank tolvmånedersveksten i KPI-JAE til 2,6 prosent i januar, to tideler lavere enn fasiten. Konsumprisutviklingen i årets første måned kan nok likevel være et signal om at det kan ta tid å få prisveksten videre ned. Den underliggende prisveksten er fortsatt godt over inflasjonsmålet på 2 prosent, og Norges Bank vil derfor videreføre den innstrammende pengepolitikken inntil videre.
Kraftig boligprisvekst i januar
Boligprisene økte kraftig i januar, etter frisk boligprisvekst gjennom fjoråret, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk som kom i forrige uke. Fra desember til januar økte boligprisene med 1,4 prosent, justert for sesongvariasjoner. På landsbasis var boligprisene 7,3 prosent høyere i januar enn på samme tid i fjor. Det har aldri tidligere i boligprisstatistikkens historie blitt solgt og lagt ut like mange boliger i bruktboligmarkedet som i januar i år.
Det er to viktige grunner til den sterke januar-veksten. Den ene er rentesignalene fra Norges Bank, som tydelig har kommunisert at vi kan vente oss et rentekutt i mars i år. Usikkerheten rundt fremtidige lånekostnader er dermed betraktelig redusert. NBBLs Boligmarkedsbarometer for januar viste at husholdningene fikk økt tro på lavere renter og høyere boligpriser over årsskiftet. Den andre årsaken er lettelsen i utlånsforskriften som ble innført ved årsskiftet. Kravet til egenkapital ble senket fra 15 til 10 prosent. Dette får en mer direkte effekt på boligprisene fordi mange vil være i stand til å ta opp høyere lån enn tidligere. Særlig gjelder dette for yngre kjøpegrupper, som typisk har høyere belåningsgrad ved boligkjøp. Historien har imidlertid vist at effektene av endringer i utlånforskriften vanligvis er kortvarige. På lengre sikt vil andre faktorer trolig spille en viktigere rolle. Svært lav boligbygging, utsikter til lavere renter og høy lønnsvekst peker mot høy boligprisvekst fremover.
Svært lav igangsetting av nye boliger i 2024
Antall igangsettingstillatelser for nye boliger dalte utover høsten i fjor, til et foreløpig bunnivå i desember i fjor, ifølge SSBs byggearealstatistikk. Totalt ble det gitt 18 800 byggetillatelser til nye boliger i løpet av 2024. Dette er 37 prosent lavere enn i 2022, og 18 prosent lavere enn i 2023. Vi må tilbake til 1996 for å finne tilsvarende lavt tall i et enkelt år. Med utgangspunkt i forventet befolkningsvekst anslår Prognosesenteret at Norge har et boligbehov tilsvarende om lag 30 000 igangsatte boliger per år. I 2023 og 2024 ble det totalt gitt ut i underkant av 42 000 igangsettingstillatelser. Dersom alle tillatelsene blir benyttet, innebærer det et akkumulert underskudd over disse to årene på i alt 18 000 boliger. Det store spørsmålet er nå hvor fort boligbyggingen tar seg opp igjen. Det vil avgjøre hvor stort underskuddet blir over noe tid.
Det er selvsagt usikkerhet knyttet til både boligbygging og behov. Vi vet for det første ikke om alle igangsettingstillatelser benyttes. Boligprodusentenes forening sin egen statistikk for igangsetting antyder at den faktiske byggetakten har falt mer enn det utstedte igangsettingstillatelser fra SSB indikerer. Behovsberegningene er også usikre.
Sikkert er det likevel at boligbyggingen nå er på et kritisk lavt nivå. Ferdigstillelsene av nye boliger vil falle det neste halvannet året. Boligtilbudet er på vei ned, mens etterspørselen etter alle solemerker er på vei opp. Dette vil bidra til høy boligprisvekst fremover.
Uken som kommer:
Første rapport, teknisk beregningsutvalg
Fredag publiseres Teknisk beregningsutvalgs (TBU) foreløpige rapport. I TBU-rapporten får vi blant annet partenes omforente prognose for konsumprisutviklingen i 2025. Rapporten gir også en beskrivelse av situasjonen i norsk økonomi. Det er disse vurderingene både NHO og LO har med seg videre inn i sine respektive representantskapsmøter, der de vedtar sine krav og posisjoner før lønnsforhandlingene. Selve frontfagsoppgjøret starter 14. mars. 28. mars leveres TBUs endelige rapport. Her kan det forekomme revisjoner av anslagene. Det er sannsynlig at frontfagsforhandlingene fortsatt pågår på dette tidspunktet. Dersom det blir brudd i forhandlingene, slik det ofte blir, starter meklingen den 31. mars. Utfallet av fronfagsforhandlingene legger som kjent føringer for resten av lønnsoppgjøret, noe som i sin tur påvirker resten av økonomien.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43