Onsdagsutsynet uke 50
Uken som var:
Litt høyere kjerneprisvekst i november
Tolvmånedersveksten i konsumprisene endte på 2,4 prosent i november, ifølge ferske tall fra SSB. Lavere strømpriser bidro til at årsveksten falt fra 2,6 prosent i oktober. Kjerneprisveksten tok seg derimot opp fra måneden før. KPI-JAE, som holder avgiftsendringer og energipriser utenom, økte 3,0 prosent i november, opp fra 2,7 prosent i oktober. Målt fra måned til måned steg de sesongjusterte kjerneprisene 0,4 prosent i november, etter en økning på 0,3 prosent i oktober. Månedsveksten har dermed tiltatt litt de siste to månedene, etter å ha holdt et nokså beskjedent tempo på 0,2 prosent i gjennomsnitt siden juni.
November-utviklingen endte helt på linje med Norges Banks prognose i siste Pengepolitiske rapport. Dette skjer etter at inflasjonen over flere måneder har kommet inn lavere enn Norges Banks forventning. Denne ukas inflasjonstall var én av få gjenstående nøkkelindikatorer før Norges Banks rentebeslutning neste uke. Disse tallene bidrar ikke til å fremskynde noe rentekutt, men er heller ikke i veien for at Norges Bank kan gjennomføre sin tidligere annonserte plan om å kutte styringsrenten i mars neste år.
Boligprisoptimisme for neste år
Husholdningene tror på høyere boligpriser det neste året. Andelen som venter lavere fremover økte litt fra november til desember, viser NBBLs Boligmarkedsbarometer.
I desember oppga 66 prosent av husholdningene at de tror på høyere boligpriser neste år, mens bare 4 prosent tror på boligprisnedgang. Dette gir en nettobalanse på 62, som er nær rekordmålingene i mai og juni.
Husholdningene ble litt styrket i troen på lavere renter fra november til desember. 51 prosent mener at boliglånsrenten vil være lavere ett år frem i tid. Til sammen venter 78 prosent enten uendrede eller lavere rente. Jobbtryggheten har avtatt fra et høyt nivå gjennom året i år, og var i fjerde kvartal nær sitt historiske gjennomsnitt.
Boligprisene økte i november
November var nok en måned med god prisvekst og høy aktivitet i bruktboligmarkedet. Boligprisene økte 0,4 prosent sesongjustert fra oktober til november, ifølge Eiendom Norges prisstatistikk. Ujustert falt boligprisene 0,5 prosent. Bruktboligmarkedet har dermed holdt bra kok gjennom hele året. Siden november i fjor har bruktboligprisene vokst 5,2 prosent.
Aktivitetsnivået i bruktboligmarkedet har vært på et høyt nivå siden tidlig i vår. Det selges og legges ut mange boliger. Antall usolgte boliger falt litt i november etter å ha økt litt i noen måneder. Omsetningstiden har de siste månedene flatet ut på et nivå nær sitt historiske gjennomsnitt.
Alle de store byene har hatt boligprisøkning de siste 12 månedene. Sterkest har økningen vært i Bergen og Stavanger, med henholdsvis 11,4 og 10,3 prosent. Trondheim har hatt den svakeste utviklingen blant
storbyene, med 2,0 prosent boligprisvekst siste 12 måneder. I Oslo var boligprisene 6,3 prosent høyere enn på samme tid i fjor i november.
Økt sparing og høyere realinntekter i år
Husholdningenes disponible realinntekt var 5 prosent høyere i tredje kvartal i år enn på samme tid i fjor, det viser siste tall fra SSBs inntekts- og kapitalregnskap. Renteøkninger og dyrtid bidro til at husholdningene fikk redusert kjøpekraft i kjølvannet av pandemien. I 2023 var den disponible realinntekten til husholdningene hele 3,3 prosent lavere enn i 2020. Nedgangen er svært sterk i historisk perspektiv. Forbruket har holdt seg bedre oppe enn inntektsutviklingen skulle tilsi, det har sammenheng med høy sparing i 2020 og 2021, da forbruksmuligheten var begrenset under pandemien. Hittil i år har husholdningenes sparerate kommet opp i mer normale nivåer, etter å ha vært lav i 2022 og 2023. I de første tre kvartalene i år har husholdningene i gjennomsnitt spart 7,7 prosent av sin disponible inntekt.
Uken som kommer
Norges Banks regionale nettverk
Torsdag denne uka får vi fjerdekvartals-rapporten fra Norges Banks regionale nettverk, der over 400 kontaktbedrifter spørres om den økonomiske utviklingen og utsiktene. Bedriftenes vurdering av markedssituasjonen er et viktig grunnlag når Norges Bank skal vurdere veien videre for rentesettingen.
Forrige rapport fra september viste et nokså svakt vekstbilde i norsk økonomi. Da tydet resultatene på at aktivitetsveksten ville bli nokså laber i andre halvår også. De siste par årene har vært preget av store forskjeller i næringenes markedsvurderinger. Oljerelaterte virksomheter har en stund rapportert om god markedssituasjon, mens bygge- og anleggsnæringen strever.
Rentebeslutning i eurosonen
Den europeiske sentralbanken (ECB) har rentebeslutning og pressekonferanse torsdag denne uken. Konsensusforventningen er at styringsrenten kuttes 25 basispunkter til 3,00 prosent. Siden juni i år har ECB kuttet renten flere ganger fra toppen på 4,50 prosent. Aktivitetsveksten i eurosonen har vært svak de siste to årene. Samtidig har inflasjonen gradvis kommet ned. I løpet av høsten har den underliggende konsumprisveksten avtatt videre, til en årsvekst på 2,7 prosent i november.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43