Regjeringen må stoppe boligranet
KS har satt i gang et spill for å overta kontrollen over milliardverdier. Kommunenes interesseorganisasjon skaper stor usikkerhet for folk som trenger et trygt hjem i en boligstiftelse. Om ikke regjeringen stagger KS sin offensiv for å avvikle boligstiftelser, styrer regjeringen rett inn i smertefulle konflikter og rettssaker over hele landet.
Kommuner vil få overført milliardverdier uberettiget
Stortinget har allerede gitt kommunene en ensidig rett til å oppheve boligstiftelser de selv har stiftet. Nå er spørsmålet om regjeringen også skal gi kommunene en ensidig rett til å oppheve boligstiftelser etablert sammen med boligbyggelagene.
Norske boligbyggelag (NBBL) er sterkt imot forslaget, som vil føre til at kommuner uberettiget får overført milliardverdier. Mange kommuner har ikke tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å forvalte boliger, og dette leder ofte til vedlikeholdsetterslep.
Hvis KS vinner frem, kan kommuner frigjøre boligverdiene til andre formål. Det vil skape stor usikkerhet for dagens beboere: Eldre, barnefamilier, funksjonshemmede, flyktninger og personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri.
Boligstiftelser - et sosialt ansvar
Da boligmarkedet falt dramatisk på slutten av 1980-tallet valgte en del kommuner å overlate risikoen og boligutviklingen til andre aktører. Kommuner og boligbyggelag opprettet boligstiftelser som skaffet bolig til personer som ikke kunne ivareta sine egne interesser på boligmarkedet.
Det er i dag en rekke boligstiftelser over hele landet. Boligstiftelser som har fungert godt, blant annet fordi boligbyggelagene har bidratt med kompetanse som har utviklet kapital og verdier i boligstiftelsene.
I flere tiår har boligbyggelagene tatt et stort sosialt ansvar både ved å skyte inn midler og å forvalte boligene – fordi regjeringen, Stortinget og kommunene ønsket det.
Verdiene tilhører ikke kommunene
Kommuner har skutt inn begrenset grunnkapital eller en rimelig tomt, mens boligbyggelagene har utviklet og drevet boligene på en profesjonell måte, blant annet med penger innbetalt av beboerne.
Med andre ord: Verdiene i boligstiftelsene stammer ikke fra kommunene, og tilhører ikke kommunene. Boligverdiene tilhører stiftelsen som har skapt verdiene over lang tid til det formålet stiftelsen skal tilgodese.
Dagens regler sier at opphevelse av en boligstiftelse må vedtas av Stiftelsestilsynet på visse vilkår, etter søknad fra oppretter eller styret i stiftelsen.
Terskelen er høy. Det må være årsaken til at KS offensivt presser på for at regjeringen skal gi en særhjemmel, slik at kommunene ensidig kan oppløse boligstiftelser – selv om stiftelsen er etablert av boligbyggelaget og kommunen.
Undervurderer konfliktnivået
NBBL er redd Stortinget og regjeringen undervurderer hvilken konfliktfylt vei KS har begitt seg ut på. NBBLs kartlegging viser at kunnskapen om stiftelsenes historie og tilblivelse i mange tilfeller er svært mangelfull.
Opplysninger i vedtektene var mer sparsomme tidligere, og arkivene er mangelfulle. Kommunesammenslåinger og fusjoner av boligbyggelag, gjør det ikke lettere. Det er flere tvister under oppseiling. På grunn av manglende historikk er det et ufullstendig grunnlag for å fatte beslutninger om oppløsning. Dette har NBBL tatt opp med regjeringen.
Når KS ønsker å avvikle og ta over verdiene i en boligstiftelse, er det oppskriften på konflikt og rettssaker fordi historikken er uklar. En kommune kan neppe dokumentere at det er kommunen som har utviklet boligverdiene i stiftelsen. Eventuelle kommende rettssaker blir både vanskelige og smertefulle i mange lokalmiljøer.
Dersom KS ikke stagges, og kommuner faktisk forsøker å ta over verdier i boligstiftelsene, må ordførere og kommunedirektører ta ansvaret for de smertefulle konfliktene de selv skaper.
Tapping av verdiene i boligstiftelsene vil gå utover beboerne. Beboernes interesser er ikke hørt i saken, og de er heller ikke gitt noen mulighet til uttalelse i forbindelse med en oppløsningsprosess.
Saken handler om folk
NBBL håper regjeringen legger vekt på at denne saken handler om folk – beboere – som ofte er i en sårbar situasjon, ikke bare når det gjelder bolig.
Derfor er det avgjørende at verdiene i stiftelsen – som er bygget opp gjennom leieinntekter fra beboerne selv og god eiendomsforvaltning – kommer formålet og beboerne til gode.
Verdiene bør ikke tilflyte kommunale budsjetter og brukes til andre formål enn det de er tenkt benyttet til. Dette vil svekke vanskeligstilte beboeres trygghet.