Vi har fått bedre råd. Hvorfor føles det ikke slik?
Husholdningene er ikke særlig fornøyd med egen økonomi for tiden. I hvert fall vurderer mange at det står dårligere til enn vanlig når de spørres i undersøkelser. Samtidig viser statistikkene at folk flest har fått bedre råd.
Fra 2020 til 2025 økte lønningene i Norge med 26 prosent. Samtidig steg konsumprisene med litt under 23 prosent. Det betyr at reallønningene til gjennomsnittsnordmannen har økt med 2,4 prosent i perioden. Arbeidsledigheten i Norge er dessuten ganske lav, og flere er i jobb nå enn for fem år siden.
Likevel viser Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse at mange flere enn normalt oppgir at de har vansker med å få endene til å møtes.
Eier du bolig?
I en analyse fra tidligere i år peker SSB på at det først og fremst er boligeiere som opplever å ha fått dårligere råd. Blant leietakere er det generelt mange flere som har problemer med å få endene til å møtes, men andelen har ikke økt de siste fem–seks årene. SSB finner også at andelen husholdninger med lavinntekt har endret seg lite i perioden.
Det er nærliggende å tenke at det er de kraftige renteøkningene som har slått inn her, og som i hvert fall foreløpig har fått større påvirkning for boligeiere enn leietakere. Økte renteutgifter merkes jo direkte og umiddelbart på budsjettet for låntakerne.
Det er heller ikke lenge siden folk flest faktisk fikk dårligere råd. I 2023 hadde kraftig prisvekst spist opp mye av lønnsveksten. Samtidig hadde Norges Bank hevet rentene en rekke ganger. I desember dette året var boliglånsrentene mer enn doblet fra nivåene i 2021.
Tilbakeslaget var uvanlig stort. 2023 er det første året etter 1988 der husholdningenes samlede disponible realinntekt per innbygger i Norge har falt, når vi holder aksjeutbytte utenom. Det er kanskje ikke så rart at dette fortsatt preger stemningen der ute.
Siden har reallønningene igjen økt. Men renteutgiftene er fortsatt langt høyere enn mange er vant til.
Nordmenn har mye gjeld. Om lag én av tre husholdninger har gjeld som er dobbelt så høy som inntekten sin, eller mer. Samtidig har de fleste flytende renter på lånet.
To familier, samme gjeld – men likevel ulikt
Avdragsprofilen din har hatt mye å si for hvordan økonomien din har utviklet seg gjennom dyrtiden.
For å illustrere dette kan vi ta utgangspunkt i to familier som i år 2020 hadde 1 million kroner i inntekt og to millioner i boliglån. Begge har siden hatt lønnsvekst som gjennomsnittet.
Den ene familien har et annuitetslån med 25 års nedbetalingstid. Den andre har et avdragsfritt rammelån.
Fem år senere har den første familien redusert gjelden til rundt 1,7 millioner kroner som følge av avdragene. Den andre familien skylder fortsatt to millioner.
Familien med annuitetslån hadde i 2025 mer igjen til forbruk, etter at skatt, renter og avdrag er betalt, enn de hadde i 2020, når vi justerer for prisveksten. Økningen var 2,4 prosent. De har altså fått bedre råd i perioden.
Selv om renteutgiftene har økt, har avdragsbetalingene falt. På et annuitetslån
innebærer høyere renter at en mindre del av terminbeløpet går til avdrag. Familien har også betalt ned gjeld i perioden. Sammen med lønnsveksten har dette bidratt til at familien sitter igjen med mer penger til forbruk enn for fem år siden.
For familien med avdragsfritt lån er situasjonen annerledes. Denne familien hadde i utgangspunktet mer penger tilgjengelig til forbruk, fordi den ikke betalte avdrag. Men renteøkningene har spist opp mer av inntekten. I 2025 hadde familien 2,1 prosent mindre igjen til forbruk enn fem år tidligere, når vi justerer for prisveksten.
To familier med samme inntekt og opprinnelige gjeld har altså fått ulik utvikling i forbruksmulighetene.
Betyr mindre å rutte med fattigere?
Disse familiene vil også trolig vurdere utviklingen i egen økonomi forskjellig, og med god grunn. Familie 2 har ikke lenger råd til samme kurv av varer og tjenester som de hadde for fem år siden. Familie 1 har derimot kunnet utvide kurven. Det betyr at de kan kjøpe flere og bedre varer og tjenester enn før.
Familien med avdragsfritt lån har fått mindre å rutte med. Men betyr det at den har blitt fattigere? Ikke nødvendigvis.
Gjelden til familie 2 er fortsatt to millioner kroner målt i løpende kroner. Men inflasjonen har redusert gjeldens realverdi betydelig. Samtidig har familiens nominelle inntekt økt, slik at gjelden utgjør en mindre andel av inntekten enn før.
Det er altså et skille mellom forbruksmuligheter og økonomisk stilling. Høyere renter kan redusere det vi har igjen på konto hver måned, samtidig som inflasjonen reduserer realverdien av gjelden.
Ingen husholdninger er akkurat som gjennomsnittet. Bak statistikken skjuler det seg mange ulike historier. Boligeiere med boliglån har fått merke renteøkningene godt. Men fortsatt er det langt flere leietakere som sliter med å få endene til å møtes.
Hilde Karoline Midsem
Sjeføkonom i NBBL