Denne artikkelen er skrevet av advokat Lars Grøndal.

I august 2021 var over 70 prosent av nye biler elektriske. Stortinget har satt som mål at alle nye personbiler innen 2025 skal være nullutslippsbiler. Skal vi klare å oppnå dette, er det avgjørende å få på plass ladeinfrastruktur i borettslag og sameier, som står for en tredjedel av alle husholdninger i Norge.

Reglene

Rett til å sette opp ladepunkt for elbil

Å sette opp ladepunkt vil som en hovedregel være en del av den alminnelige forvaltningen i et borettslag eller sameie. Styret kan derfor beslutte å montere ladepunkt på parkeringsplasser på borettslagets eller sameiets eiendom. I og med at det erfaringsmessig kan være store kostnader og følelser knyttet til tiltaket, vil det likevel være fornuftig å behandle saken på en generalforsamling eller et årsmøte.

Den enkelte boligeier har i tillegg rett til å sette opp ladepunkt på egen parkeringsplass. Der det er felles parkering kan den enkelte boligeier som har tilgang til denne parkeringen, kreve at styret setter opp ladepunkt. Dette følger av borettslagsloven § 5-11a og eierseksjonsloven § 25 a.

Styret kan stille krav til plassering av ladepunktet, tekniske krav til ladeboksen og at den tilfredsstiller alminnelige sikkerhetskrav.

Unntak

Styret kan avslå krav om ladepunkt dersom det foreligger en «saklig grunn». Formålet med reglene er å gjøre det enklere for beboere i boligselskaper å få seg elbil. Det skal derfor mye til for at styret kan avslå å etablere ladeløsninger. I forarbeidene til regelverket nevnes tre situasjoner som mulige saklige grunner:

  1. Dersom det allerede er et fullgodt ladetilbud, eller dette er planlagt innen rimelig tid

  2. Dersom det påfører den enkelte en uforholdsmessig stor økonomisk belastning

Her må den totale økonomiske belastningen for den enkelte vurderes opp mot boligselskapets økonomi, om tiltaket vil øke markedsverdien på boligene, effekten av økt strømkapasitet og andre virkninger av tiltaket. Dersom den totale kostnaden for den enkelte boligeier er på over halvparten av folketrygdens grunnbeløp, det vil si ca. 50.000, så kan det foreligge saklig grunn dersom også de øvrige momentene tilsier at tiltaket er uforholdsmessig dyrt.

  1. Dersom det foreligger en dokumentert brannfare

Det er som regel trygt å installere ladepunkter, og det vil derfor sjelden kunne fremskaffes troverdig dokumentasjon på at dette vil medføre brannfare. Tvert imot vil det å montere en elbillader forebygge brannfare ved at boligeierne slutter å lade bilene sine fra vanlige stikkontakter.

Reglene om den enkelte boligeiers rett til ladepunkt gjelder ikke dersom parkeringsplassene er på en annen eiendom som ikke er en del av borettslaget eller sameiet. Samtidig er det mye som taler for at de samme reglene også bør gis anvendelse der parkeringsplassene er på naboeiendommen.

Kostnadsfordeling

Normalt oppstår det tre typer utgifter ved etablering av ladepunkt for elbiler i et sameie og et borettslag:

  1. Oppgradering av det lokale strømnettet
  2. Strømledninger og annen infrastruktur frem til ladepunktet
  3. Innkjøp og montering av ladepunkt

Etter de alminnelige reglene i borettslagsloven § 5-19 og eierseksjonsloven § 29 skal felleskostnader i utgangspunktet fordeles etter den alminnelige fordelingsnøkkelen eller sameiebrøken. Dersom særlig grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte.

Hvordan de ulike kostnadene skal fordeles må vurderes konkret, men her er noe utgangspunkter:

Som hovedregel så vil oppgraderingen av strømnettet være noe alle boligeierne kan dra nytte av og dermed være noe som må fordeles etter fordelingsnøkkel i borettslag og sameiebrøk i eierseksjonssameier.

Når det gjelder montering av strømledninger og annen infrastruktur frem til ladepunktet så kan alle som disponerer parkeringsplasser potensielt dra nytte av dette. Derfor bør alle som har tilgang til egen eller felles parkeringsplass, herunder gjesteparkering, dekke kostnadene til dette. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende har elbil eller ikke.

Innkjøp og montering av ladepunkt må normalt dekkes av de som kan disponere parkeringsplassen. Dersom parkeringsplassen kun disponeres av én boligeier, må vedkommende dekke denne utgiften alene. Har boligeier bekostet ladepunkt og må bytte parkeringsplass til en plass uten lader, så må den som overtar parkeringsplassen med lader i utgangspunktet bekoste ny lader på den nye parkeringsplassen.

Hvordan går man frem?

Dersom styret selv ikke har kapasitet, kan det vurderes å sette ned en ladegruppe som ser nærmere på saken. Det bør gis visse føringer på arbeidet, blant annet en tidsramme og at gruppen ikke treffer noen beslutninger.

Styret eller ladegruppen bør først kartlegge hva som er beboernes behov og undersøke hvem som har interesse av tiltaket. Deretter bør det innhentes tilbud fra minst tre aktører. For større sameier og borettslag kan det være hensiktsmessig å innhente bistand fra boligbyggelaget eller andre eksterne rådgivere i utarbeidelsen av tilbudsgrunnlag og vurdering av tilbudene.

Etablering av infrastruktur for elbillading kan være kostnadskrevende, og erfaringsmessig vil det være en del beboere som er negative til et slikt tiltak. Derfor er det viktig med god informasjon om regelverket og prosessen fra styrets side. Det er en fordel om at det gis informasjon til alle beboere om prosjektet før det settes i gang, og at saken behandles i årsmøtet for eierseksjoner eller av generalforsamlingen i borettslag før det inngås avtale. Her må det presiseres at generalforsamlingen og årsmøtet ikke kan nekte installering av ladepunkt med mindre det foreligger en saklig grunn.

Vil du vite mer om etablering av ladepunkter i boligselskaper? Da kan du lese denne veiledningen som Energi Norge har utarbeidet, blant annet i samarbeid med NBBL.