Ukas onsdagsutsyn – uke 41
Siden sist:
Et nøytralt budsjett, inntil videre
Onsdag denne uken la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027.
Oljepengebruken anslås å utgjøre 2,7 prosent av oljefondets verdi, altså under handlingsregelens krittstrek på 3,0 prosent. Statsbudsjettet anslås å ha tilnærmet nøytral virkning på norsk økonomi, altså verken gi gass eller brems. Dermed endres ikke renteutsiktene med dette budsjettet.
Det gjenstår imidlertid å se hva som skjer etter forhandlingene. Enda flere oljepenger inn i budsjettet vil fort tilte finanspolitikken i ekspansiv retning.
Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 608,4 milliarder kroner i 2027, som er en økning fra 603,5 mrd. i år. Målt som andel av trend-BNP utgjør dette henholdsvis 12,7 og 12,6 prosent. Dette gir en såkalt budsjettimpuls på 0,0 prosentpoeng (før avrunding). Budsjettimpulsen brukes gjerne som et mål på statsbudsjettets virkning på resten av økonomien. En nøytral budsjettimpuls, slik dette budsjettet legger opp til, forstås som at offentlig pengebruk verken bidrar til å gi gass eller brems til norsk økonomi. Indikatoren er imidlertid rent teknisk, og tar ikke hensyn til at ulike budsjettpenger virker forskjellig. I regjeringens egne modellberegninger, som hensyntar nettopp dette, anslås det foreslåtte budsjettet å øke veksten i Fastlands-BNP med 0,1-0,2 prosent i 2027. Dette er helt marginalt på den ekspansive siden.
Oljepengebruken har økt mye de siste årene. Den kraftige verdistigningen i fondet de siste årene har gitt et større handlingsrom innenfor 3-prosentregelen. Om lag 26 prosent av statsbudsjettet finansieres nå med midler fra oljefondet. Andelen har økt fra under 20 prosent før pandemien. Når en stadig større del av statsbudsjettet finansieres av oljepenger, blir økonomien mer sårbar for endringer i fondets verdi.
Det er riktignok også gode forklaringer på hvorfor oljepengebruken har økt. Blant annet har en urolig verden gitt økte utgifter til forsvar og beredskap. Regjeringen legger opp til 85 milliarder kroner til Ukraina-støtte i 2027, tilsvarende som i år og i fjor. Dette er penger som går ut av landet, og som ikke påvirker norsk økonomi. Trekker vi fra disse 85 milliardene, ville oljepengebruken vært 523 mrd. Kroner, og utgjort 2,3 prosent av oljefondets verdi.
Regjeringen ser for seg at norsk økonomi vil vokse litt under normal marsjfart de neste to årene. Arbeidsledigheten anslås å holdes seg om lag uendret, og inflasjonen ventes å gradvis avta, til 2,4 prosent i 2028.
Boligprisene tilbake på juni-nivå
Boligprisene økte 0,3 prosent fra august til september, som var litt sterkere enn vi ventet på forhånd, ifølge Eiendom Norge. Ujustert falt boligprisene med 0,7 prosent.
Også i august steg boligprisene, og samlet er oppgangen de to siste månedene akkurat stor nok til å ta igjen den sterke boligprisnedgangen i juli. I september var dermed boligprisene tilbake på samme nivå som i juni, ifølge sesongjusterte tall.
Det siste året har boligprisene vokst beskjedne 2,4 prosent. Som figuren viser, har årsveksten avtatt hittil i år. Boligprisene har vokst mindre enn den generelle inflasjonen, som i august ble målt til 3,3 prosent. Realboligprisene i Norge har dermed falt de siste 12 månedene.
Norges Bank hevet styringsrenten til 4,5 prosent i september. Dette vil isolert sett bidra til å dempe boligprisene fremover. Samtidig viste NBBLs boligmarkedsbarometer at husholdningene langt på vei ventet en renteøkning. Det kan derfor tenkes at denne renteøkningen i stor grad allerede var priset inn. Samtidig vil fortsatt nokså lav arbeidsledighet og utsikter til relativt høy lønnsvekst både i år og neste år bidra til at boligprisene trolig vil øke forsiktig det kommende året.
Boligmarkedet er fortsatt preget av store regionale variasjoner. Sterkest prisvekst er det i Ålesund med omegn og Tromsø, hvor prisene har steget med henholdsvis 14,0 og 12,2 prosent så langt i år. Boligmarkedene i Stavanger og Bergen har de siste to årene hatt sterk prisvekst, men viser nå tegn til å kjøle seg noe ned. Bruktboligprisveksten er likevel fortsatt god i disse byene, med 8,2 prosent prisvekst i Bergen og 7,0 prosent i Stavanger så langt i år. Svakest boligprisutvikling har det vært i Oslo og i flere av de omkringliggende områdene på Østlandet. Siden årets start har boligprisene i Oslo falt med 0,7 prosent.
Det er fortsatt stor aktivitet i bruktboligmarkedet, med mange omsetninger og boliger som legges ut for salg. Så langt i år er det solgt 4,9 prosent færre boliger enn på samme tid i fjor, og lagt ut for salg 2,5 prosent færre boliger. Til tross for nedgangen, er omsetningstallene og tallene for boliger som legges ut for salg på det nest høyeste nivået som er målt i september.
Den lave boligprisveksten i Oslo kan delvis forklares av det store nedsalget av utleieboliger, som har gitt et større tilbud, særlig av mindre leiligheter, i markedet. I september var det nesten 4000 usolgte boliger i Oslo, sammenlignet med i underkant av 3000 for to år siden. I tillegg er også omsetningstiden i Oslo for tiden høyere enn normalt.
Uendret registrert arbeidsledighet
Den registrert arbeidsledigheten var uendret fra august, med 2,0 prosent helt ledige. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn Norges Banks anslag i Pengepolitisk rapport.
Arbeidsledigheten har nå holdt seg mellom 2,0 og 2,1 prosent siden mai 2024. Dette ledighetsnivået er noe lavere enn i tiårsperioden før pandemien.
Det er betydelige differanse i arbeidsledigheten mellom ulike næringer og regioner. Den registrerte arbeidsledigheten er høyest i Østfold og Oslo, med henholdsvis 3,2 og 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Troms hadde den laveste bruttoledigheten, med 1,5 prosent av arbeidsstyrken. Blant næringene er ledigheten høyest, på 3,5 prosent, innen reiseliv og transport. Lavest registrert arbeidsledighet er det i akademiske yrker og innen helse, pleie og omsorg, med henholdsvis 1,0 og 1,1 prosent registret som helt arbeidsledige.
Uken som kommer
Flere viktige statistikkpublikasjoner fra SSB
Den kommende uken publiserer SSB KPI-tall for september, som vil være et viktig datapunkt for Norges Bank inn mot rentebeslutningen i november.