Planter på borettslagstaket kan hindre flom

Risvollan borettslag har allerede rullet ut 50 kvadratmeter med grønt tak på et mindre bygg. Det er satt opp instrumenter som måler nedbør og hvor godt taket holder på regnvannet.

- Foreløpig har vi gjort målinger bare et års tid, men det er tydelig at taket holder på vann. Grønne tak forsinker avrenningen og reduserer presset på avløpsnettet i våte perioder, sier Birgitte Johannessen (bildet).

Hun er stipendiat ved NTNU og arbeider med en doktorgrad om grønne tak.

Under det øverste plantelaget kan det være flere lag med jordmasser, filt eller dreneringsmatter. Lagene skal suge til seg vann og gi plantene gode vekstforhold. Samtidig må taket drenere så mye at plantene ikke drukner.

- Trondheim fortettes. Mye asfalt og store hustak øker flomfaren hvis regnvannet får strømme fritt. Det renner av på de tette overflatene i stedet for å trekkes ned i bakken. Vi må ha systemer som gjør at avløpsnettet ikke overbelastes, sier Johannessen.

Plantene på de grønne takene tilhører bergknappfamilien. De er hardføre, vokser sakte og tåler både tørke og mye vann.

Det grønne dekket på Risvollan Borettslags nye administrasjonsbygg blir 130 kvadratmeter stort, og vil dekke bare en del av taket..

- Det vil ikke komme mindre nedbør i framtida. Vi tror det vil komme flere offentlige krav for å hindre overbelastning på avløpsnettet, og ønsker å være på forskudd, sier teknisk sjef Laila Pedersen i borettslaget.

Da borettslaget bygde nye parkeringsplasser for få år siden, stilte kommunen krav om at det ble anlagt basseng under bakken for å ta hånd om overflatevannet.

- Grønne tak er noe dyrere enn de konvensjonelle. Prisen begrenser hvor mye vi kan legge, men vi får kommunal støtte. Taket blir også flott å se ned på for dem som bor høyere opp i området. Det estetiske inntrykket er viktig, sier Pedersen.

Vanlig i utlandet
Stipendiat Birgitte Johannessen er en av de første her i landet som tar doktorgrad på grønne tak.
- I byer i Europa og USA har grønne tak blitt stadig mer vanlig for å forebygge flom ved mye nedbør, sier hun.

Den nye rapporten «Klima i Norge 2100» varsler 20 prosent mer nedbør i Trøndelag på årsbasis fram mot 2100. Det ventes en dobling i antall dager med intens nedbør.
- I fagmiljøene på vann og avløp er det stor interesse for å bruke grønne tak i tilpasningen til et fuktigere klima. Sammen med planteforskerne prøver vi å utvikle taktyper som fungerer godt i norsk klima. Takene skaper også fine leveområder for insekter og fugler i byene, sier Johannessen.

Kilder:
Adresseavisen (bare tilgjengelig for +kunder)
Risvollan borettslag
NTNU: Grønne tak

Mer om grønne tak:

Grønne tak mot flom , arkitektnytt.no 
Grønne tak for flomdemping, hage.no 
Grønn flomsikring, teknisk ukeblad 
Grønne tak skal beskytte mot flom, Osloby