Reguleringsplaner tar for lang tid – det koster milliarder

Ingen nye boliger uten kommunale reguleringer

- Det er mye som skal til før boliger bygges. Men ikke en eneste bolig kan påbegynnes uten at kommunene regulerer til boligformål – de har reguleringsmonopol. Det er derfor bra at flere kommuner klarer å redusere tidsbruken for behandling av reguleringsplaner, og svært uheldig at flere øker tidsbruken, sier NBBLs adm.dir. Bård Folke Fredriksen i en kommentar til nye SSB-tall

Oslo bruker over 5 år

Selv om Oslo kun har økt tidsbruken med i underkant av 50 dager fra 2022 til 2023, er de likevel en værsting blant alle storkommunene.

Bård Folke Fredriksen til NRK

NRK har hatt to saker i juni hvor problematikken har blitt belyst og Bård Folke Fredriksen, NBBL er med. (Radio, TV og nettsaker)

7. juni: – Dette gjer at det tek mykje lenger tid å bygge bustadane det er etterspørsel etter. Oslo har no langt færre byggeklare tomter enn Stavanger, Kristiansand og Trondheim i forhold til befolkningsveksten, seier Bård Folke Fredriksen til NRK.

10. juni:  - Det er langt ifra de 3000 nye hjemmene som trengs, hvert år. – Det gjør tomter til knapphet, og vi vet hva som skjer med knapphetsgoder, prisene går opp. Da blir Oslo en by for rike, sier Bård Folke Fredriksen til NRK.

Drammen bruker over 4 år

Drammen har brukt 775 dager mer på å behandle en reguleringsplan i 2023 sammenlignet med 2022. Totalt 1573 dagers behandlingstid brukte Drammen i 2023. Det tilsvarer over 4 år. Tabellen under viser noen av de største kommunene som har økt tidsbruken fra 2022 til 2023.

Det nytter!

Det er mulig å få ned saksbehandlingstiden, det viser resultater fra flere av de 20 største kommunene. Ta Skien som eksempel, de har halvert tidsbruken fra 2022 til 2023 og bruker i overkant av ett år på planbehandlingen. Tabellen under viser noen av de største kommunene som har redusert tidsbruken fra 2022 til 2023.

De boligene som ikke bygges – koster samfunnet millioner

Ett års permanent forsinkelse i boligbyggingen i Oslo koster samfunnet 23 milliarder kroner. Omregnet til kostnad per nybygget bolig blir det i overkant av 300.000 kroner første år etter bygging. Også i andre kommuner blir boligkjøp unødvendig kostbart pga. kommunale forsinkelser. Kostnadene rammer både arbeidsgivere, arbeidstakere, utbyggere og boligkjøpere. Det viser beregninger Samfunnsøkonomisk Analyse har gjort for Spekter og NBBL.

- Kommunene må pålegges eller premieres for å regulere nok tomter, slik at flere kan bygge og bo tett på jobben. Det er et paradoks at staten i stedet bruker milliarder på tog og vei slik at folk kan pendle langt, sier Bård Folke Fredriksen i NBBL.

Ny boligvennlighetskåring til høsten

NBBLs boligvennlighetskåring er en indeks som måler boligvennligheten til 119 kommuner ved å kombinere 17 indikatorer. Her er tidsbruk på reguleringsplaner en viktig måleindikator. I fjor var Stavanger den beste storkommunen. Til høsten lanserer NBBL en oppdatert versjon basert på 2023-tall.

- Vi er svært spent på kommunenes utvikling for tilrettelegging av boliger som vil komme frem i NBBLs boligvennlighetskåring til høsten. Men vi må opprettholde det politiske trykket på at økt tidsbruk koster penger og gir forsinker for en helt nødvendig boligutvikling i kommunene. Det bidrar til høyere boligpriser, og gjør det enda mer krevende for unge og husholdninger med lav inntekt og egenkapital å komme inn på boligmarkedet, sier Bård Folke Fredriksen, adm.dir. i NBBL.