Jazz, toaletter og boligbyggelag
Tilgangen til toalett, hjertebehandling og kulturell utfoldelse som jazz er ikke uten betydning for oss mennesker: Det handler om hygiene og folkehelse, mulighet til å redde liv, friheten til å uttrykke seg. Samvirker handler om å løse ting sammen, og det er heller ikke uten betydning. Om det er gurkemeie-arbeidere i India som starter et kooperativ for å ta kontroll over egen produksjon og inntekt, eller om det er norske boligbyggelag som bygger nødvendige boliger når svært få andre kan, i Norge.
Veldig mange nordmenn er samvirkemedlemmer: Boligbyggelagene, én type samvirke, hadde til sammen over 1,3 millioner medlemmer ved utgangen av 2024. Det tilsvarer omtrent hver fjerde person i Norge. Også borettslag er samvirker, og boligbyggelagene og borettslagene har vært helt avgjørende for den norske boligmodellen der nesten alle eier sin egen bolig og sannsynligvis har noen av verdens best vedlikeholdte boliger.
Hvorfor står samvirkemodellen så sterkt fortsatt? Hvilke fordeler er det denne selskapsformen har for medlemmene, som er likt enten du har medlemskap i et boligbyggelag eller et gurkemeiekooperativ i India?
Jeg har noen teorier:
- Samvirker er selskaper der dem som driver eller drar nytte av produksjonen, også bestemmer over den. I tillegg går overskuddet i virksomheten tilbake til formålet, ikke til utenforstående eiere. Fordelen med det er innflytelse og eierskap. Medlemmer i et boligbyggelag har forkjøpsrett til boliger boligbyggelaget bygger eller forvalter – en stor fordel i et presset boligmarked. Det kan det bety reell tilgang til boliger som ellers ville vært utenfor rekkevidde. Du er ikke en passiv kunde, men en aktiv deltager i et fellesskap som bygger noe varig.
- Det du er med på å bygge opp, får du også ta del i. Medlemmer kan være med og påvirke hvordan organisasjonen drives – enten du møter opp på generalforsamling, sitter i styret, eller er aktivt med og utvikler ditt eget borettslag. I boligbyggelag gir medlemskap også tilgang til tjenester og rabatter – fra vedlikehold og boligbytte til juridisk rådgivning og medlemspriser hos butikker og kulturinstitusjoner. Det er gjensidighet.
- Og så er det den kanskje viktigste gevinsten: Boligbyggelagene bygger fordi det trengs. Når andre aktører trekker seg ut av urolige markeder, planlegger boligbyggelagene for neste generasjon. De tør å prøve ut nye løsninger, som boligkjøpsmodeller som deleie og leie-til-eie – og bidrar dermed til å utvikle boligpolitikken i Norge. Da regjeringen nylig foreslo å lovfeste at halvparten av alle nye leiligheter i borettslag kan selges med boligkjøpsmodeller, var det fordi boligbyggelagene og etter hvert andre aktører har testet modellene ut i praksis. Vedtas lovendringen, vil flere kunne få muligheten til å eie sin egen bolig.
De fleste nordmenn forbinder nok boligbyggelag med gjenreisningen etter andre verdenskrig. Bolignøden og –knappheten var til å ta og føle på. Da organiserte folk seg for å bygge det markedet ikke klarte å levere: tak over hodet, i stor skala, og i tett samarbeid med Husbanken og kommunene. Det var samfunnsbygging i praksis. Og det har vi fortsatt med siden. Formålet omfatter også forvaltning av boliger, sunn drift, ivaretagelse av verdier og vedlikehold i et livsløpsperspektiv. Dette er langsiktighet og bærekraft i praksis. Og at 66 000 meldte seg inn i et boligbyggelag bare i 2024, tyder kanskje på at nordmenn har tro på boligbyggelagenes rolle i en stor samfunnsoppgave: å skaffe boliger til flere.
Bård Folke Fredriksen,
Administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Føler du deg inspirert på FN-dagen for samvirker og kooperativer? Les om boligbyggelagenes historie og betydning for det norske samfunnet her.