Onsdagutsynet uke 45
Uken som var:
Fortsatt god fart i bruktboligmarkedet
Boligprisene falt 0,7 prosent fra september til oktober, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk. Justert for sesongvariasjoner steg prisene med 0,3 prosent. Dette var helt i tråd med hva vi forventet. Siden oktober i fjor har boligprisene økt med 4,9 prosent, altså mer enn konsumprisene.
Bruktboligmarkedet preges av høy aktivitet for tiden. Sammenlignet med de ti siste årene har antall solgte bruktboliger holdt nær rekordhøye nivåer de siste månedene. Antallet usolgte boliger falt litt i oktober, men er fortsatt på et ganske høyt nivå. Det skyldes at det har blitt lagt ut svært mange boliger for salg det siste året. Det høye omsetningsvolumet i bruktboligmarkedet står i kontrast til nyboligmarkedet, der salget fortsatt går tregt.
Alle storbyene har hatt boligprisvekst siden oktober i fjor. Tolvmånedersveksten strekker seg fra 2,9 prosent i Trondheim til 10,7 prosent i Bergen. I Oslo var boligprisene 5,6 prosent høyere enn i oktober i fjor.
Fortsatt lav arbeidsledighet
Arbeidsledigheten holdt seg uendret i oktober. Den registrerte arbeidsledighetsraten var 2,1 prosent i oktober, ifølge tall fra Nav. Arbeidsledigheten har sakte beveget seg oppover fra 1,6 prosent sommeren for to år siden. Den registrerte arbeidsledighetsraten er fortsatt litt lavere enn gjennomsnittet i ti-årsperioden før pandemien. Utviklingen i oktober er i tråd med hva Norges Bank har anslått i sine prognoser.
Ifølge NAV er etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt høy. Tilgangen på ledige var i oktober 6 prosent høyere enn i oktober i fjor.
Uendret kjerneinflasjon i eurosonen i oktober
Konsumprisveksten i eurosonen var 2,0 prosent i oktober, ifølge flash-estimater fra Eurostat. Opp fra 1,7 prosent i september. Kjerneprisveksten, der de volatile mat- og energiprisene holdes utenom, var imidlertid uendret i oktober, på 2,7 prosent. Tjenesteprisveksten viser seg fortsatt nokså seiglivet, og var 3,9 prosent i oktober.
Uken som kommer:
Rentebeslutning i Norges Bank
Torsdag kunngjør Norges Bank sin rentebeslutning. Det er bredt forventet at styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent. Dette er et såkalt mellommøte, det betyr at det ikke publiseres oppdaterte prognoser for norsk økonomi og renten. Det er likevel interessant å høre sentralbankens vurderinger av utviklingen den siste tiden, og planer fremover. I pressemeldingen i september var budskapet at styringsrenten trolig holdes på 4,5 prosent ut året, og at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk, men at tidspunktet for å sette renten ned nærmer seg. Rentebanen indikerer at styringsrenten settes ned i løpet av første kvartal neste år, og deretter to til tre ganger til i løpet av 2025.
Det er lite som tyder på at budskapet blir særlig endret fra september. Arbeidsmarkedet ser ut til å ha utviklet seg som forventet. Den underliggende konsumprisveksten endte på 3,1 prosent i september, en tidel lavere enn Norges Bank anslo. Samtidig har kronekursen svekket seg litt siden september.
Trolig rentekutt i USA
Det er ventet at den amerikanske sentralbanken (Fed) kutter styringsrenten med 25 basispunkter, til intervallet 4,50-4,75 på torsdag. På rentemøtet i september ble styringsrenten kuttet med 50 basispunkter, og sentralbankens egne prognoser indikerte da kutt både i november og desember i år.
Inflasjonsutviklingen er fortsatt på rett spor i USA. Kjerneinflasjonen var 2,7 prosent i september og har holdt seg rundt dette nivået siden mai i år. I denne perioden har måned-til måned utviklingen holdt seg nokså beskjeden, mellom 0,2 og 0,3 prosent. De siste BNP-tallene tyder på at det fortsatt er godt driv i amerikansk økonomi, med en årlig vekstrate på 2,8 prosent i tredje kvartal. Husholdningenes forbruk økte med hele 3,7 prosent i samme periode.
Arbeidsledigheten i USA har gradvis tatt seg opp fra bunnen for halvannet år siden, til 4,1 prosent i oktober. Dette er fortsatt å betegne som lavt. Oktober-rapporten for arbeidsmarkedet som kom på tampen av forrige uke overrasket likevel på nedsiden med svært laber jobbvekst. Amerikansk økonomi la på seg bare 12 000 nye jobber fra september til oktober. Dette var langt svakere enn forventet. Samtidig ble jobbveksten i september og august også revidert ned. Orkanene som har herjet på sør- og østkysten den siste tiden kan ha preget rapporteringen. Tallene kan altså være preget av midlertidige forstyrrelser.
… og i Sverige og Storbritannia
Det kan gå mot et dobbelt rentekutt i Sverige på torsdag, når Riksbanken kunngjør sin rentebeslutning. Det er bredt forventet at renten kuttes fra dagens nivå på 3,25 prosent. På pressekonferansen i september meldte Riksbanken at de så for seg rentekutt både i november og i desember i år. Siden mai i år har Riksbanken allerede kuttet styringsrenten tre ganger fra toppen på 4,00 prosent. Bakteppet er at svensk økonomi har utviklet seg svakt, og at inflasjonen har kommet mye ned. Arbeidsledigheten har økt de siste to årene, til 8,6 prosent i september. Tolvmånedersveksten i konsumprisene har beveget seg ned, og var i september 2,0 prosent utenom energi og med fast rente.
Bank of England er ventet å kutte renten 25 basispunkter, til 4,75 prosent på torsdag, etter å ha kuttet første gang i august. Inflasjonen i Storbritannia har avtatt gradvis i år, men er fortsatt høyere enn sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent. Uten mat- og energivarer var tolvmånedersveksten i konsumprisene 3,2 prosent i september.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43