Nye regler om bærekraftsrapportering
Tidligere var kravene kun gjeldende for store børsnoterte foretak, rundt 300 i alt. De nye reglene, som trådte i kraft 1. november, endrer flere lover, inkludert regnskapsloven, for å innføre EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD). Målet med CSRD er å gjøre bærekraftsrapportering like pålitelig og tilgjengelig som finansiell rapportering, med krav om revisorgodkjenning og standardiserte data. Dette vil gi bedre informasjon for investeringsbeslutninger og øke tilgangen til kapital. Samtidig vil en verifikasjon av dataene fra en tredjepart, være viktig i kampen mot grønnvasking.
Dobbelt vesentlighet og krav til mål og strategi
CSRD krever at virksomheten analyserer både hvordan den påvirker samfunnet og hvordan den selv påvirkes økonomisk av eksterne faktorer – kjent som en «dobbelt vesentlighetsanalyse». Analysen skal fungere som et verktøy for å identifisere virksomhetens potensiale for å redusere negativ belastning, eller øke positiv innvirkning, på klima og miljø. Videre må virksomheten sette mål og strategier i tråd med Parisavtalens 1,5-graders mål.
Trinnvis innføring
Innføringen av rapporteringskravet skjer gradvis, der store foretak er pålagt rapportering allerede fra regnskapsåret 2024. Innen 2027 vil om lag 1 200 store og børsnoterte foretak være underlagt de nye kravene. Mange andre vil likevel påvirkes indirekte via sine samarbeidspartneres rapporteringskrav.
Hvem må rapportere?
Rapporteringskravene gjelder for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, banker, kredittforetak, forsikringsforetak og børsnoterte foretak, i tråd med EUs direktiv. Kravene gjelder for «store» foretak, samt små og mellomstore børsnoterte foretak, definert etter antall ansatte, salgsinntekter og balansesum. Små og mellomstore bedrifter unntas, men må likevel forberede seg på å levere bærekraftsinformasjon dersom de inngår i verdikjeden til rapporteringspliktige foretak.
Hva med boligbyggelagene?
Boligbyggelag er ikke blant selskapsformene som underlegges rapporteringsplikt i denne omgang. Bærekraft er imidlertid allerede en integrert del av strategien hos mange boligbyggelag, og flere har innarbeidet rapportering som en viktig del av sitt arbeid. Selv om reglene som nylig er innført ikke spesifikt nevner stiftelser, boligbyggelag, borettslag og samvirkeforetak, åpner en forskriftshjemmel i loven for at eksempelvis store samvirker og boligbyggelag kan bli pålagt rapportering i fremtiden.
Boligbyggelag og boligselskaper vil også kunne ha samarbeidspartnere, kunder eller banker som er pålagt bærekraftsrapportering. Dermed vil det allerede fra i dag være viktig for de fleste aktører å forberede seg på å kunne utlevere ESG-opplysninger i tiden som kommer.
Innføring av bærekraftsrapportering markerer et viktig skritt innen selskapsrapportering. I årene som kommer vil det ikke være nok å ha et samfunnsnyttig formål – virksomheten må også vise en tydelig strategi for å nå bærekraftsmålene. Et selskap som praktiserer bevissthet på miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser av sin virksomhet, styrker tilliten fra medlemmer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Framtidens foretrukne samarbeidspartnere og arbeidsgivere er de som aktivt bidrar til å løse vår tids største utfordringer.
Trenger du litt hjelp på veien i bærekraftsarbeidet? Ta gjerne kontakt med NBBLs spesialrådgiver klima og miljø, Torstein Clausen Jystad: tcj@nbbl.no
