Bommer på forbrukertrygghet
Lovendringene fra KDD ble sendt på høring rett før sommeren. Målet er å styrke forbrukervernet ved kjøp av bolig. Et av forslagene er at kommunale bygningsmyndigheter skal sjekke at entreprenøren har stilt lovpålagt garanti. Etter loven skal nemlig entreprenøren stille bankgaranti for en andel av kjøpesummen som sikkerhet for eventuelle mangelskrav fra forbrukeren (Boligoppføringsloven § 12).
– Vi er ikke uenige i viktigheten av at entreprenørene stiller lovpålagt garanti. Men vi stiller store spørsmålstegn ved om dette er en oppgave det er fornuftig å pålegge allerede pressede kommunale bygningsmyndigheter, sier Fredriksen i en kommentar til forslaget.
Ved kjøp av fast eiendom vil det som regel alltid være en advokat eller megler involvert som skal påse at det er stilt lovpålagt forsikring. Om dette ikke er gjort, kan forbrukeren gå på ansvarsforsikringen deres. Dersom det er behov for et tilsyn, bør finansinstitusjonen som har gitt byggelån være de som kan og bør sjekke dette.
Problematisk om påkravsgaranti
Videre foreslår departementet at entreprenører skal stille en påkravsgaranti i tilfeller der entreprenøren er et «single purpose»-selskap. Påkravsgaranti innebærer at forbruker umiddelbart kan få dekket et eventuelt krav fra en finansinstitusjon, uten å måtte gå til sak mot entreprenøren. Et «single purpose»-selskap (SVP) er et selskap som kun bygger ut en eller flere eiendommer og så legges ned etter at prosjektene er fullført.
Det er vanlig å organisere utbyggingsprosjekter i SVPer. Både fordi det sikrer at utgifter og inntekter blir regnskapsført på riktig prosjekt og fordi det ofte er flere utbyggere som går sammen om et felles prosjekt. En påkravsgaranti er veldig dyrt. Gjennom forslaget påfører man bransjen, og i siste instans forbrukerne, en betydelig kostnad. Målet er lik beskyttelse, men denne kostnaden vil i realiteten gi forbrukere som kjøper boliger fra SVPer en bedre beskyttelse enn om boligen ble kjøpt av andre typer selskaper. Slik det er formulert er også forslaget enkelt å omgå. Det reiser en rekke vanskelige problemstillinger som ikke er berørt i høringen.
Må utredes videre
Samlet sett mener NBBL at forbrukervernet kan styrkes på en smartere og mer kostnadseffektiv måte. I tillegg bør det gjøres uten å påføre nye oppgaver til allerede pressede bygningsmyndigheter.
– Nå håper vi at departementet går gjennom høringsuttalelsene, utreder saken grundigere og kommer med et nytt forslag som faktisk vil styrke forbrukernes interesser. De rekker både en ny høringsrunde og å fremme en lovproposisjon for Stortinget før valget i 2025, så vi håper at de tar seg tid til dette, avslutter Fredriksen.