Hildes blikk på økonomien i uka som kommer
NBBLs onsdagsutsyn uke 19
Les NBBLs sjeføkonoms ukentlige onsdagsutsyn.
Uken som var:
Stabil arbeidsledighet i april
Den registrerte arbeidsledigheten har det siste året ligget stabilt rett over 2 prosent, og var 2,1 prosent i april, ifølge Nav. Dette ledighetsnivået er marginalt høyere enn Norges Bank forutså i sine prognoser på 2,0 prosent, men vil sannsynligvis i liten grad endre markedsvurderingen deres fra mars i år.
Den registrerte arbeidsledigheten er fortsatt nokså lav, litt lavere enn i årene før pandemien. Dette skiller seg fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU), som også fanger opp de som ikke registrerer seg arbeidsledige hos NAV. Ifølge AKU har arbeidsledigheten økt det siste året, og er noe høyere enn sitt historisk gjennomsnitt.
Samtidig som ledigheten ligger på et nokså lavt nivå, er det også mange utlyste stillinger. I april ble det ifølge NAV lyst ut 52 200 ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Dette er 10 prosent lavere enn april måned i 2025, men godt over gjennomsnittet for 2025 samlet.
Rentebeslutninger i sentrale økonomier
Den siste uken har sentralbankene i USA, eurosonen og Storbritannia annonsert sine rentebeslutninger. Dette er store økonomier med tett tilknytting til den norske økonomien, og vil derfor kunne ha påvirkning på utviklingen i den norske økonomien.
Uendret styringsrente i USA
Den amerikanske sentralbanken, Fed, besluttet å holde styringsrenten uendret, i intervallet 3,50-3,75 prosent. Beslutningen var ventet av markedet. I kunngjøringen ble det pekt på at den amerikanske økonomien går godt, samtidig som utviklingen i Midtøsten medfører større usikkerhet om den fremtidige utviklingen enn tidligere.
Arbeidsledigheten i USA var 4,3 prosent i mars, ned fra 4,4 prosent i februar. Ledigheten har variert rundt dette nivået siden i fjor sommer. Inflasjonen har økt som følge av veksten i globale oljepriser. Tolvmånedersveksten i konsumprisene, målt ved Feds prefererte mål, PCE, steg i mars til 3,5 prosent, opp fra 2,8 prosent i februar. Kjerneinflasjonen, som holder energi- og matpriser utenom, steg også litt, til 3,2 prosent. Inflasjonen er med andre ord et godt stykke over sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Sentralbankens siste mediananslag fra mars i år antydet ett rentekutt i løpet av 2026 og ett i 2027.
Rentebeslutningen var trolig nåværende Fed-sjef Jerome Powell sitt siste rentemøte, før Kevin Warsh overtar oppgaven. Powell vil allikevel ikke forlate sin rolle i Fed sitt styre og rentekomiteen.
… og i eurosonen og Storbritannia
Torsdag forrige uke besluttet den europeiske sentralbanken å holde styringsrenten for eurosonen uendret på 2,00 prosentpoeng. Styringsrenten har holdt dette nivået siden juni 2025, og en uendret rente var i tråd med markedets forventninger.
På pressekonferansen ble det pekt på at den økonomiske utviklingen i stor grad har vært som forventet. Samtidig har risikoen for høyere inflasjon og lavere økonomisk vekst økt som følge av krigen i Midtøsten. Inflasjonen i eurosonen steg til 3,0 prosent i april, opp fra 2,6 prosent i måneden før. Kjerneinflasjonen falt imidlertid til 2,2 prosent, ned fra 2,3 prosent i mars.
Også i Storbritannia besluttet sentralbanken på å holde styringsrenten uendret, på 3,75 prosent. Inflasjonen i Storbritannia har den siste tiden økt som et resultat av høyere energipriser, til 3,3 prosent i mars. Sentralbanken forventer at inflasjonen skal videre opp fremover, og pekte særlig på den usikre situasjonen i Midtøsten og økte energipriser som viktige drivere.
Den Engelske sentralbanken advarte samtidig om at dersom inflasjonen fortsetter å stige fremover, vil renten kunne øke fremover.
Relativt uendret detaljhandel
Onsdag forrige uke oppdaterte SSB sine tall for vare- og detaljhandelen. Detaljhandelen, unntatt motorvogner, var nesten uendret fra februar til mars, med en nedgang på 0,1 prosent. Samtidig viser tallene en årlig vekst på 0,9 prosent. Dette indikerer at norske husholdninger har fått styrket sin kjøpekraft noe gjennom det siste året.
Uken som kommer
Rentebeslutning Norges Bank
På torsdag offentliggjør Norges Bank sin rentebeslutning. Dette er et såkalt mellommøte, som vil si at Norges Bank offentliggjør styringsrenten, men ikke publiserer nye prognoser for økonomien og rentebanen. Norges Bank har siden september i fjor holdt renten uendret på 4,0 prosent.
I rentebeslutningen fra mars skrev Norges Bank at det trolig vil være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene. Prognosen for styringsrenten indikerte ett til to renteøkninger det kommende året. Høyere prisvekst enn ventet, sammen med høy lønnsvekst og økte energipriser har trukket inflasjonsutsiktene opp.
Utviklingen de siste par månedene har trolig vært nokså i tråd med hva Norges Bank la til grunn før påske. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgifter, var 3,0 prosent i mars, uendret fra februar. Den registrerte arbeidsledigheten var marginalt høyere i mars og april enn Norges Bank ventet. Samtidig har usikkerheten knyttet til krigen i Midtøsten vedvart.
Tatt den klare ordlyden fra rentebeslutningen i mars i betraktning, er det ikke usannsynlig at Norges Bank hever renten denne uken, til 4,25 prosent. Det kan også godt hende at de velger å vente til juni. Vi holder en knapp på at Norges Bank avventer til juni.
Boligpriser i april
Onsdag denne uken publiserer Eiendom Norge tall for bruktboligprisene i april. I mars steg boligprisene 0,1 prosent sesongjustert etter en noe sterkere nedgang i februar. Boligprisene steg friskt gjennom høsten i fjor, og i januar i år. Vekstbremsen de siste to månedene er trolig en respons på kraftig oppjusterte renteforventninger. Ifølge NBBLs Boligmarkedsbarometer har husholdningenes renteforventninger snudd siden januar, og det store flertallet venter nå høyere renter fremover. Forventningsskiftet startet allerede i februar. Boligprisforventningene har imidlertid holdt seg på et høyt nivå.
Utsikter til høyere renter vil virke klart dempende på boligetterspørsel og -priser de kommende månedene. Vi venter beskjeden sesongjustert boligprisvekst i april, på 0,1 prosent.
Revidert nasjonalbudsjett for 2026
Tirsdag neste uke legger regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Det salderte statsbudsjettet for 2026 legger i utgangspunktet opp til et svakt ekspansivt statsbudsjett. Regjeringen legger opp til et strukturelt oljekorrigert underskudd, som må dekkes inn ved bruk av oljepenger, på 579 milliarder kroner. Dette utgjør totalt 2,8 prosent av oljefondet sitt verdi, og dekker omtrent en fjerdedel av det salderte statsbudsjettet.
I etterkant av det salderte statsbudsjettet, har regjeringen besluttet å redusere avgiftene på drivstoff i perioden fra 1. april til 1. september, ved å sette veibruksavgiften på drivstoff til null. Dette tiltaket er forventet å koste staten rundt 6,7 milliarder kroner, og vil derfor sannsynligvis ha betydelig effekt på det reviderte nasjonalbudsjettet.