Slik kan vi få energi inn i solkraft
Nå ber NBBL politikerne om å få fart på utviklingen i solenergi.
– Norge trenger mer kraft. Samtidig finnes det et stort potensial for ny energiproduksjon rett over hodene våre, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.
NBBL har tidligere beregnet at takene på norske borettslag og sameier tilsvarer rundt 1800 fotballbaner. Disse arealene kan produsere mellom 0,9 og 1,3 TWh strøm årlig, eller nok til å lade opptil 725.000 elbiler.
– Solkraft på bygg er noe av det smarteste vi kan gjøre for å få mer fornybar energi raskt. Vi kan produsere strøm der folk bor, uten naturinngrep og med investeringer fra privatmarkedet, sier Fredriksen.
Kraftproduksjon må lønne seg
Hva står da i veien? Spesialrådgiver Torstein Clausen Jystad jobber med energi og klima i NBBL.
– Mange borettslag og sameier opplever at det er blitt vanskeligere å få lønnsomhet i prosjektene, sier Jystad.
I et nytt innspill til Høyres programarbeid peker NBBL på flere forhold som bremser utviklingen. Blant utfordringene er usikkerhet rundt støtte fra Enova, begrensninger i muligheten til å dele lokalprodusert strøm og omfattende byggesaksprosesser for solcelleanlegg.
Slik kan solkraft være lønnsomt i borettslag og sameier:
- Strømmen kan brukes direkte til fellesforbruk som varmtvann, ventilasjon, heiser, belysning og elbillading.
- Da slipper boligselskapet å kjøpe tilsvarende strøm fra nettet, som på tross av Norgespris fortsatt består av mest påslag utover strømsprisen.
- Batterier og energistyring kan bidra til å flytte forbruk til timer med lavere strømpriser, som kan redusere effektleddet i nettleien og på sikt gi inntekter gjennom fleksibilitetsmarkeder.
- Samlet kan dette gi betydelige besparelser over anleggets levetid.
Store muligheter i boligselskapene
– Borettslag og sameier er spesielt godt egnet for lokal energiproduksjon. De har store sammenhengende takflater og et jevnt strømforbruk gjennom døgnet til eksempelvis varmtvann, ventilasjon, belysning, heiser og elbillading, sier Jystad.
Dermed kan mye av strømmen kan brukes der den produseres, kontra flere andre bygg med mer ujevnt forbruksmønster.
Ber om forutsigbar støtte
NBBL understreker at Enovas støtteordninger har bidratt til lønnsomhet i flere solprosjekter, men at ordningen nå må bli både mer forutsigbar og enklere å bruke.
NBBL foreslår at støtteandelen økes til minst 30 prosent av dokumenterte kostnader, som er viktig for å sikre en nedbetalingstid uten for høy økning i felleskostnader. NBBL mener også at boligselskaper som oppfyller kriteriene, automatisk får støtte i stedet for å konkurrere om midlene.
– Når et borettslag først har fått flertall for å investere i et solanlegg, er usikkerhet om støtte ofte nok til å stoppe prosjektet. Derfor trenger vi mer forutsigbare ordninger, sier Jystad.
NBBL mener også Enova på sikt bør støtte batterier og energistyring sammen med solcelleanlegg. Oppsal borettslag i Oslo er blant boligselskapene som allerede har tatt i bruk slike løsninger og dermed redusert kostnadene knyttet til effektleddet i nettleien.
Må kunne dele strømmen enklere
Et annet hinder er dagens regelverk for deling av lokalprodusert strøm.
Det svekker lønnsomheten når mange boligselskaper ikke kan dele strøm mellom bygg dersom de ligger på ulike gårds- og bruksnumre, selv om de fungerer som ett samlet boligområde.
NBBL mener regelverket bør ta utgangspunkt i boligselskapet som organisatorisk enhet, ikke eiendomsgrensene.
– Dagens regler tar utgangspunkt i eiendomsgrenser. Vi mener det er mer naturlig å ta utgangspunkt i boligselskapet som organisatorisk enhet. Dette er den organisatoriske enheten til borettslaget eller sameiet, påpeker Jystad.
Ser til Tyskland
NBBL trekker også fram Tyskland som et eksempel på hvordan stabile og langsiktige rammevilkår har utløst investeringer i solenergi.
Blant tiltakene organisasjonen mener Norge bør vurdere, er mer forutsigbare ordninger for salg av overskuddsstrøm, støtte til energilagring og enklere skatte- og avgiftsregler for mindre solanlegg, og såkalte "balkongkraftverk".
Byyråkrati er et hinder for blokker
NBBL peker også på at etablering av solceller på boligblokker ofte møter unødvendige administrative hindringer. Mens mange solcelleanlegg på småhus kan etableres uten søknad, må tilsvarende løsninger på blokkbebyggelse ofte gjennom omfattende byggesaksprosesser.
– Småhus er i dag unntatt søknadsplikt ved installasjon av solceller, mens tilsvarende løsninger på blokkbebyggelse ofte utløser søknadsplikt. Vi mener det bør innføres tilsvarende unntak for vanlige boligbygg, som blokkbebyggelse organisert som borettslag eller sameier, avslutter Jystad.
NBBL var nylig invitert av Høyre til å komme med innspill til hva som kan få fart på solenergiutbygging. Les NBBLs fulle innspill til Høyre her.