Advarer mot færre utleieleiligheter
Line Bjerkek, leder av NBBLs advokatkontor, sier at NBBLs viktigste innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet er at den nye boligleieloven kan legge stein til byrden i et allerede hardt presset utleiemarked.
Konsekvenser for leiemarkedet
Utvalget foreslår å øke minstetiden for tidsbestemte leiekontrakter fra tre til fem år og å innføre en utvidet rett for leietaker til å kreve forlengelse av leieforhold. Samtidig begrenses utleiers oppsigelsesadgang, og utvalget foreslår en lovpålagt avsetning av én prosent av brutto leieinntekter til bomiljøtiltak.
– Vi er bekymret for at forslagene samlet sett gir utleiersiden mer risiko og økte kostnader, og at dette svekker forutsigbarheten for utleierne, sier Bjerkek.
Bjerkek advarer mot forslag som kan redusere utleieres insentiver til å leie ut. Den siste tida har blant andre Finansavisen skrevet om en trend der utleiere selger eiendom i stor skala i Oslo.
– Selv store utleiere selger seg ut for tiden, mye på grunn av prisvekst og svekkede inntjeningsmuligheter. Samtidig er leieprisene rekordhøye flere steder. Derfor er det avgjørende at lovverket ikke skaper unødvendige hindre for utleiemarkedet.
Er lovendring alltid svaret?
Dessuten er det viktig å sikre at de foreslåtte lovendringene faktisk løser de utfordringene de er ment å adressere, påpeker Bjerkek. Det er hun imidlertid ikke overbevist om:
– I arbeidet med høringen har NBBLs medlemmer understreket at der det oppstår problemer i et leieforhold, skyldes det sjelden selve loven. Boligbyggelagene mener snarere at utfordringen ligger i etterlevelsen av dagens lovverk, særlig i saker der leieforhold ikke fungerer.
Det kan for eksempel være tilfeller der mislighold fra leietaker, som gjentatte brudd på husordensregler eller manglende betaling av leie, ikke følges opp effektivt.
Fellesskapets behov er ikke ivaretatt
En lov som regulerer utleie skal ivareta ikke bare leietakere, men også utleiere og øvrige beboere. NBBL mener at Husleielovutvalgets forslag ikke tar tilstrekkelig hensyn til fellesskapet, fordi enkeltleietakers rettigheter prioriteres for sterkt.
Bjerkek forklarer:
– Forslaget begrenser utleiers mulighet til å håndtere mislighold og utfordrende situasjoner. En ensidig vektlegging av leietakers rettigheter kan gå på bekostning av et trygt og godt bomiljø. For at utleie fortsatt skal være attraktivt, må lovverket finne en bedre balanse mellom disse hensynene, sier hun.
Et annet problem er at lovforslaget preges av mange mindretalldissenser. Når utvalget, som Bjerkek understreker at har gjort et grundig arbeid, har mange uenigheter om hvordan reglene bør endres, svekker det tilliten til lovforslaget, mener hun, som har hatt med seg NBBL-advokat Kirsti Bakke Aga i arbeidet med høringen.
– Vi er positive til forslaget om å skrote gjengs leie, som har vært vanskelig og lite praktisk å håndheve. At utvalget foreslår en åpning for markedsjustering av leien underveis i leieforholdet, vil bidra til bedre balanse i leiemarkedet, sier Bjerkek.