Dette må du vite om årsmøte og generalforsamling

Enten du bor i borettslag eller sameie, sitter i styret, eller er på boligjakt, er kunnskap om generalforsamlinger og årsmøter viktig å ha. Generalforsamlingen/årsmøtet er boligselskapets øverste myndighet og kan ta avgjørelser som den enkelte boligeier må rette seg etter. Derfor er det viktig at styret informerer tydelig slik at det er godt kjent hvor den er, når den er og hva som er fristen for å melde inn saker.

Forberedelser til møtet

• Innkallingen skal sendes ut minst åtte, men ikke mer enn 20 dager før møtet skal være.
• Det er styret i boligselskapet som kaller inn til generalforsamlingen/årsmøtet. Styret setter fristen for å melde inn saker, og alle saker som kommer inn innenfor fristen, må tas med i innkallingen.
• Alle andelseiere med kjent adresse skal kalles inn.
• Ordinær generalforsamling / Ordinært årsmøte må gjennomføres innen utgangen av juni.

Rutiner for møtet

Det er vanlig at styrelederen er møteleder i møtet, men også andre kan velges som møteleder. Med seg har vedkommende gjerne en forvaltningskonsulent fra boligbyggelaget.

Obligatoriske saker som behandles er:

• Årsberetning fra styret
• Årsregnskap
• Valg av styremedlemmer. Det er ingen begrensning på hvem som kan sitte i et styret. Alle som er myndige kan velges, og det er ikke noe krav om at du må være andelseier/seksjonseier.

I tillegg til obligatoriske saker kommer saker fra styret og saker som er innsendt fra boligeierne.

Stemmerett og ulike flertall

Generalforsamlingen og årsmøtet kan treffe vedtak, instruere styret, eller omgjøre sine tidligere vedtak eller vedtak fattet i styret. Det er to former for flertall, simpelt flertall og kvalifisert flertall. Hovedregelen er at saker avgjøres med simpelt flertall. Det betyr at alternativet med flest stemmer vinner. Vedtak som innebærer endringer utover det som er vanlig forvaltning og vedlikehold i borettslaget, krever kvalifisert flertall. Det betyr et flertall på to tredeler av avgitte stemmer. Bygging av balkonger eller tilbygg, og installering av heis er typiske eksempler på dette. Det samme gjelder for vedtektsendringer.

Ved stemmelikhet er det tilfeldighetene som rår. Ifølge borettslagsloven skal avgjørelsen da skje ved loddtrekning. Alle andelseiere har én stemme på generalforsamlingen, uansett hvor mange andeler du eier. I sameier som bare inneholder boliger, stemmer man med en stemme pr seksjon, mens i sameier med både bolig og næring, stemmer man etter eierbrøken.

Digitale årsmøter og generalforsamlinger

I 2021 ble kravet om fysisk oppmøte fjernet fra lovene, og styret står nå fritt til å selv bestemme hvordan møtene skal avholdes. Det er etter hvert blitt ganske vanlig å avholde møtene digitalt, og statistikken har faktisk også vist at det kan gi økt deltakelse fra beboerne.

Dersom styret beslutter å gjennomføre møtet uten fysisk oppmøte, må styret sørge for at gjennomføringen av møtet skjer på en forsvarlig måte. Det kreves at lovens øvrige krav til møtet overholdes, som for eks. stemmeregler, krav til føring av protokoll osv. Det legges ingen føringer på måtene som velges, så lenge gjennomføringen er «forsvarlig».  Styret må sørge for at deltakelse og avstemning kan kontrolleres på en betryggende måte, og at deltakernes identitet kan stadfestes.

Forhindret fra digital deltakelse?

De som av ulike grunner ikke ønsker å delta digitalt har flere muligheter:

1. Spør en venn, familie eller styret om hjelp. Kanskje er det ikke så vanskelig som du tror, slik at du kan få det til med litt hjelp.
2. Du kan la deg representere ved en fullmektig. Fullmaktsreglene gjelder uansett møteform.
3. Du kan kreve fysisk møte, forutsatt at du får med deg noen andre, slik at dere er minst to stykker som til sammen utgjør minst 10 % av stemmene. Mer om dette her.
4. Styret kan tilby de som ønsker det en alternativ oppmøteform. F.eks. telefonkontakt med en i styret, eller et mindre og fysisk møte med et styremedlem hvor deltakerne gjøres kjent med debatten fra møtet og får mulighet til å kommentere og avgi stemme, osv.