Nå trengs boligbyggelagenes innovasjon
Utredningen «Den nye velferdskommunen» (NOU 2026:6) ser på hvordan kommunale utfordringer blant annet med mange flere eldre innbyggere kan løses med innovasjon og utvikling av tjenestene.
NOU-en er særlig relevant for boligbyggelagene, fordi hovedbudskapet er at langt flere eldre må kunne bo trygt og selvstendig i egne hjem og nærmiljøer lenger enn i dag. Utvalget peker på at boligpolitikken er en sentral del av eldrepolitikken, ettersom kvaliteten på boligen har stor betydning for helse, mestring og behovet for kommunale omsorgstjenester. Dette samsvarer godt med retningen i regjeringens eldreboligprogram og reformen Bo trygt hjemme.
Her får du utredningens 3 mest relevante råd om boligpolitikk og eldrepolitikk
1. Boligene finnes allerede i dag – men trenger oppgradering
Mange av framtidens eldre bor allerede i boliger som med noen justeringer kan fungere for dem også i framtida. Derfor kan ikke løsningen bare være å bygge nye senior- eller omsorgsboliger. Oppgradering av eksisterende boligmasse, også eldre blokkbebyggelse, framheves som nødvendig.
Utvalget mener oppgradering av eksisterende blokker er:
- samfunnsøkonomisk gunstig,
- mer bærekraftig enn omfattende nybygging,
- viktig for å bevare rimelige boliger,
- et virkemiddel for å redusere presset på omsorgstjenestene.
2. Heis er et av de mest treffsikre tiltakene
Utfordringen er at svært mange eldre bor i blokker uten heis. Utredningen bruker tall som sier at det finnes detom lag 340 000 blokkleiligheter i bygninger over to etasjer uten heis.
Etterinstallering av heis i eldre blokker løftes fram som et av de viktigste tiltakene for å gjøre eksisterende boliger aldersvennlige. Heis kan bidra til at eldre kan bli boende hjemme lenger, opprettholde sosial deltakelse og redusere behovet for institusjonsplass.
Det pekes samtidig på at etterinstallering ofte er så kostbart at prosjektene vanskelig lar seg gjennomføre uten offentlig støtte. NBBL har derfor argumentert for å gjeninnføre eller styrke Husbankens tidligere heistilskudd.
3. Trygghetsboliger som mellomnivå mellom ordinær bolig og omsorgsbolig
Et annet hovedtema er utvikling av flere trygghetsboliger og andre sosiale boformer for eldre. Regjeringens eldreboligprogram legger uttrykkelig opp til økt bygging av slike boliger, uten at det har fulgt særlig med midler med.
Trygghetsboliger beskrives som:
- selvstendige boliger,
- universelt utformede og tilgjengelige,
- lokalisert i nærmiljø med servicefunksjoner,
- kombinert med fellesarealer og møteplasser,
- ofte organisert med trygghetsvert eller andre fellesskapsfunksjoner.
Hensikten er å skape et tilbud som ligger mellom vanlig bolig og omsorgsbolig. Målet er å forebygge ensomhet, redusere behovet for helse- og omsorgstjenester og gi eldre større trygghet uten at de må flytte til institusjon.
Tydelig sammenfall med NBBLs politikk
Det er stor overlapp mellom anbefalingene i NOU-en og NBBLs boligpolitiske arbeid.
Særlig gjelder dette:
- Styrking av eksisterende blokkbebyggelse framfor ensidig fokus på nybygg.
- Etterinstallering av heis som et effektivt virkemiddel for at eldre kan bo hjemme lenger.
- Utvikling av trygghetsboliger og trygghetsborettslag som en ny boform mellom ordinær bolig og omsorgsbolig.
- Bruk av boligbyggelagene som utviklingsaktører i eldreboligpolitikken.
- Økonomiske virkemidler gjennom Husbanken for å gjøre slike prosjekter mulig.
Slike tiltak kan redusere kommunenes omsorgsutgifter og gi eldre bedre livskvalitet.
NBBL er fornøyd med at utredningen peker på mange av de samme utfordringene og løsningene som boligbyggelagene.
– Nå gjelder det å omsette gode analyser til praktisk politikk. Boligbyggelagene har både kompetansen, medlemsmassen og erfaringen som trengs for å utvikle flere boliger der eldre kan bo trygt og godt lenger. Men da må staten og kommunene spille på lag med oss, og sørge for virkemidler som gjør det mulig å oppgradere eksisterende boliger, etterinstallere heis og utvikle nye trygghetsboliger i stor skala, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.