NBBLs onsdagsutsyn - uke 36
Les NBBLs sjeføkonoms ukentlige onsdagsutsyn som PDF
Uken som var:
Beskjeden vekst i norsk økonomi hittil i år
Fastlands-BNP har vokst beskjedne 0,7 prosent det siste året, viser ferske tall fra SSBs nasjonalregnskap. Etter tre kvartaler med svak vekst, økte fastlandsøkonomien med 0,3 prosent i andre kvartal. Midlertidige forhold bidro til å dempe veksten noe, og ser vi bort fra disse var utviklingen i andre kvartal tett på langsiktig normal. Men med BNP-vekst på bare 0,1 prosent i første kvartal, er det samlede bildet at utviklingen i norsk økonomi så langt i år har vært på den forsiktige siden.
Norges Bank hadde på forhånd anslått en økning i fastlands-BNP på 0,4 prosent i andre kvartal. Dette er nokså tett på den faktiske utviklingen at det neppe vil endre deres rentevurderinger nevneverdig. Om noe fremstår forbruksutviklingen å være noe mer beskjeden enn Norges Bank har sett for seg.
Husholdningenes forbruk har vokst bare 0,8 prosent det siste året. Etter nokså frisk vekst gjennom fjoråret, dabbet veksten betydelig av etter årsskiftet. De siste fire kvartalene har husholdningenes varekjøp bare økt med 0,5 prosent. Også tjenesteforbruket har utviklet seg beskjedent.
Blant produksjonsnæringene har industrien hatt god vekst hittil i år, etter nedgang i andre halvår i fjor. Nedgang i bygge- og anleggsvirksomhet bidro samtidig til at annen vareproduksjon har falt siden forrige halvår.
SSB peker i sin pressemelding på midlertidige hendelser som har dempet veksten i andre halvår noe. Lavere vannkraftproduksjon som følge av redusert tilsig til vann i magasinene, har sammen med redusert produksjon innenfor tradisjonelt fiske bidratt til å dempe veksten i fastlands-BNP med om lag én tidel både i første og andre kvartal. Streiken i overnatting og servering har også dempet utviklingen i andre kvartal noe.
Etterspørselen fra offentlig forvaltning har vokst med 1,8 prosent siden andre kvartal i fjor, og har bidratt til å trekke opp BNP-veksten i denne perioden med rundt seks tideler.
Hittil i år har investeringene på norsk sokkel avtatt med 6,7 prosent fra forrige halvår.
Oljeinvesteringene har vokst kraftig siden 2022, en utvikling som blant annet er drevet av oljeskattepakken som ga gunstige skattevilkår for prosjekter der plan for utbygging og drift ble levert innen utgangen av 2022. De største prosjektene er fortsatt under utbygging, men flere prosjekter er også ferdigstilt.
Sysselsettingen har vokst med 0,7 prosent det siste året. Fra første til andre kvartal økte sysselsettingen 0,2 prosent, og har vært i tråd med befolkningsutviklingen den siste tiden, ifølge SSB.
Detaljhandelen falt i juli
Detaljhandelen falt 0,7 prosent fra juni til juli, ifølge sesongjusterte tall fra SSBs varehandelsindeks. Etter å ha utviklet seg nokså flatt gjennom sommeren og høsten i fjor, har detaljhandelen falt gjennom første halvår, og denne utviklingen fortsatte altså i juli. De siste tolv månedene har detaljhandelen falt med 2,1 prosent.
De fleste næringene gikk noe ned i juli, med størst reduksjon i drivstoffsalget som gikk ned 2,8 prosent. Nedgangen dempes av internetthandel og annen butikkhandel i spesialforretninger, som hadde oppgang på henholdsvis 1,4 og 1,8 prosent.
Utsiktene til reallønnsvekst for tredje året på rad, vil isolert sett trekke i retning av forbruksvekst. Samtidig vil utsiktene til vedvarende høyere styringsrente og større usikkerhet bidra til mer forsiktighet.
Uendret arbeidsledighet i august
Arbeidsledigheten var på 2,1 prosent av arbeidsstyrken i august, uendret fra måneden før, ifølge tall fra NAV. Utviklingen er i tråd med Norges Banks anslag fra juni i år.
Den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg nokså stabil nær 2,1 prosent i snart to år. Som er noe lavere enn i ti-årsperioden før pandemien. Ledigheten nådde sitt laveste nivå under innhentingen etter pandemien, sommeren 2022, på 1,6 prosent.
Navs tall viser at de store regionale forskjellene i arbeidsledigheten vedvarer. Oslo og Østfold har den høyeste registrerte ledigheten, med henholdsvis 2,8 og 2,7 prosent helt ledige. Lavest registrert ledighet er det i Troms, på kun 1,3 prosent.
Arbeidsledigheten er høyest blant personer mellom 20 og 39 år. Blant aldersgruppene 20-24 og 30-39 år er den registrerte ledigheten på 2,7 prosent, mens den er 2,6 prosent for de mellom 25 og 29 år. Ledigheten er lavere for de eldre, mens den laveste registrert ledigheten er blant de under 20 år, med kun 1,1 prosent registrert arbeidsledighet.
I august ble det lyst ut 30 600 ledige stillinger på arbeidsplassen.no, tilsvarende 1 900 ledige stillinger per virkedag. Dette er en liten nedgang på 2 prosent fra året før. Antall ledige stillinger er likevel høyere enn før pandemien, som tyder på fortsatt god etterspørsel etter arbeidskraft i økonomien.
I tillegg til de helt ledige, viser Nav sine tall at 0,7 prosent av arbeidsstyrken var delvis ledige i august, mens 0,4 prosent var arbeidssøkere på tiltak. Totalt var dermed 3,1 prosent av arbeidsstyrken i Norge registrerte arbeidssøkere hos Nav i august.
Amerikansk inflasjon omtrent som ventet i august.
I USA var tolvmåndersveksten i konsumprisene 3,7 prosent i juli, ifølge den såkalte PCE-indeksen, som er Feds foretrukne inflasjonsmål. Kjerneinflasjonen, som holder prisene på matvarer og energi utenfor, ble i samme periode målt til 3,3 prosent, uendret fra juni. Dette var ifølge Bloombergs oversikt helt i tråd med forhåndsforventningene. Med unntak av en noe høyere måling i mai, har kjerneinflasjonen i USA holdt seg på juli-nivået siden mars i år, etter å ha tatt seg opp fra 2,8 prosent på senhøsten i fjor.
Det var spenning knyttet til disse tallene, med tanke på den kommende rentesettingen til den amerikanske sentralbanken. Ved forrige rentebeslutning stemte tre av rentekomiteens medlemmer for en renteøkning. Inflasjon på den høye siden ved denne målingen bidrar til å øke sannsynligheten for en fremtidig renteøkning, og markedet priser nå inn omtrent 65 prosent sannsynlighet for renteøkning i september.
Uken som kommer
Boligpriser EN
På torsdag denne uken publiserer Eiendom Norge sin bruktboligprisstatistikk for august. I juli falt boligprisene med 1,1 prosent, sesongjustert. Hittil i år har utviklingen i boligprisene vært nokså sideveis. Sammenlignet med desember i fjor var boligprisene 0,1 prosent lavere i juli, korrigert for sesongvariasjoner.
Utsiktene til vedvarende høy rente vil fortsette å virke dempende på boligmarkedet fremover. Samtidig vil utsikter til reallønnsvekst i år bidra i motsatt retning. NBBLs boligmarkedsbarometer for august viser at husholdningenes har positive forventninger til boligprisutviklingen det kommende året. Samtidig venter et stort flertall høyere boliglånsrenter fremover.
I sum peker dette mot beskjeden utvikling i bruktboligprisene de kommende månedene. Vi forventer en sesongjustert økning på 0,1 prosent i august. Ujustert tilsier dette en økning på 1,2 prosent.