Fjernvarme

Hvordan påvirker fjernvarmepolitikken de 300.000 husholdningene som er tilknyttet norske fjernvarmenett? Her samler NBBL informasjon om fjernvarme, slik at du som forbruker får bedre oversikt over vilkår og rettigheter. Målet er at du skal kunne stille godt informerte krav til leverandøren din.  

Hva er fjernvarme, og hvordan bidrar det til energiforsyningen i Norge?

Med fjernvarme oppvarmes boligen din med varme fra en varmesentral, via rør i bakken. Hvordan varmen skapes, varierer med selskap og hva slags ressurstilgang de har til enhver tid. (Du kan se hva ditt selskap lager varme av på fjernkontrollen.no.) Fjernvarme er regulert i energiloven, og norske fjernvarmeselskap har gode vilkår, blant annet ved at prisen for fjernvarme er politisk fastsatt. Begrunnelsen for dette er samspillet med strøm som oppvarmingskilde: Strømnettet i Norge er allerede under press, og behovet for kapasitet i nettet øker i takt med elektrifiseringen av samfunnet. Fjernvarme bidrar med fleksibilitet og avlastning, og spiller dermed en viktig i energisystemet. Mens de aller fleste boliger i Norge varmes opp gjennom strøm, viser et overslag NBBL har gjort, at rundt 300.000 husholdninger varmer opp boligen med fjernvarme.

Bra for kraftysystemet, men hva med forbrukerne?

Selv om fjernvarme gir viktige gevinster for energisystemet, opplever mange fjernvarmehusholdninger at dagens regelverk og praksis gir lite valgfrihet og høyere kostnader. Dette er noen av utfordringene vi i NBBL er opptatt av:

1. Manglende valgfrihet - innlåsing Tilknytningsplikt hindrer borettslag, sameier, huseiere og utbyggere i å fritt velge oppvarmingsløsning, til forskjell fra strømkunder, som selv kan velge teknologi, leverandør og prisavtale – og dermed påvirke sine egne kostnader. 
2. Skjulte ekstrakostnader Fjernvarmehusholdninger skal ikke betale mer enn strømkunder, ifølge energiloven § 5-5 med tilhørende forskrift. Men husholdningene må likevel betale mer for blant annet:

• • varmetap i egne anlegg

• • drift av egne vannbårne systemer

• • intern måling og fakturering på husholdnings-nivå

• • høyere nettleie for lavt strømforbruk i hver enkelt bolig

Dette gir 20–50 % høyere kundekostnad enn for strømbaserte løsninger.

3. Utdatert prisregulering Fjernvarmeprisen er regulert av energiloven, som slår fast at prisen på fjernvarme ikke skal overstige strømprisen. Denne regelen stammer fra 1986, da strømprisene var langt mer lave og stabile enn i dag. Ettersom dagens regelverk ikke kompenserer for de reelle ekstrakostnadene for kundene, har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) foreslått en ny prismodell. Men heller ikke NVEs forslag kompenserer husholdningene for de reelle kostnadene.

4. Systemgevinster som ikke kommer kundene til gode Fjernvarme avlaster strømnettet. Men denne verdien tilfaller ikke kundene, som bidrar til å frigjøre kapasiteten i strømnettet. Tvert imot opplever fjernvarmehusholdninger ekstra kostnader som «tvungne» fjernvarmekunder.

5. Urimelige vilkår fra fjernvarmeselskapet Fjernvarmeselskap opererer med ulike former for kundevilkår eller leveringsvilkår. Noen går langt i å begrense kundenes muligheter for å spare energi eller produsere energi selv. Et vanlig vilkår er at kundene ikke kan produsere varme. Det betyr forbud mot luft-til-luft varmepumpe, som er svært lønnsomt og betales ned på 4-6 år.

NBBLs forslag til politikk

• Justert fjernvarmepris: NBBL foreslår en prisregulering på maks 70 % av strømprisen for å reflektere ekstrakostnadene.

• Energimerkeordning for boliger, som skal gi korrekt informasjon til forbrukere om energibruk og energikostnader

• Gjenytelse for systembidrag: Vurder bonus eller reduksjon i nettleie for husholdninger som avlaster strømnettet.

• Styrket valgfrihet: Fjernvarme bør ikke være eneste tillatte løsning i nye boligprosjekter. Lokale varmepumpeløsninger har tilnærmet samme systemgevinst, og er ofte langt rimeligere.

• Helhetlig regulering: Kundeperspektivet må inn i fremtidig politikk og regelverk.

Fagressurser til fordypning

Mot en ny prisregulering?

Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen du måtte betalt hvis du valgte strøm som oppvarmingsløsning. NVE har startet en prosess med endring av reguleringen, blant annet om den bør fristilles fra strømprisen. Her er ulike forslag og anbefalinger til ny prisregulering som har vært lansert i perioden 2022 til nå:

🔗 NVE: Hvordan skal fjernvarmeprisen reguleres? Forklarer NVEs forslag til ny prisregulering.

🔗 Regjeringen.no: Ønsker innspill til NVEs forslag Viser hvordan myndighetene jobber med regelverksendringer.

NBBL har anbefalt at prisen til husholdninger bør ligge 30 prosent under spotpris strøm, for å kompensere for alle ekstrakostnadene forbundet med fjernvarme:

🔗 NBBLs forslag til prising av fjernvarme (PDF) Gir en oversikt over NBBLs anbefalinger for mer rettferdig prissetting av fjernvarme

Klage på fjernvarmepris

Du kan klage på fjernvarmeprisen. Denne muligheten er dårlig kjent. Klagen rettes til NVE, og i neste runde til Energidepartementet dersom du ikke er fornøyd med avgjørelsen. Før du klager, bør du sette deg godt inn i NVEs praktisering og forståelse av prisreguleringen, og prismodellen ditt fjernvarmeselskap benytter.

🔗 NVE: Klagerett på fjernvarmepris
Forklarer hvordan du kan klage hvis du mener du betaler for mye for fjernvarme, og hvilke regler som gjelder for prissettingen.

Energimerke for boliger

Energimerket skal gi boligeiere informasjon om boligens energiegenskaper. Energidepartementet har ansvar for ordningen, og vil at fjernvarme skal favoriseres på grunn av de store fordelene på systemnivå. NBBL mener at favorisering av fjernvarme vil skjule forbruk og kostnader, og gjøre det enda mer vanskelig å være fjernvarmekunde.

🔗 – Regjeringen villeder forbrukerne | Norske Boligbyggelag NBBLs kritikk av forslaget til nytt energimerke, som kan gi fjernvarmeboliger bedre score enn de egentlig fortjener – uten å synliggjøre forbruk og kostnader for kundene.

🔗 Høringsbrev: Forslag til ny energimerkeordning – NBBL (PDF)
Offisielt høringssvar der NBBL advarer mot at en ny energimerkeordning kan gjøre det vanskeligere for fjernvarmeforbrukere å forstå hva de faktisk betaler for.

Individuell måling av varme

Mange borettslag og sameier har individuell måling av varmen. Det sikrer først og fremst en rettferdig fordeling av kostnadene mellom beboerne. God målerstruktur kan også avdekke varmetap i kundens anlegg, og gi informasjon til å forbedre anlegget. NVE har fått utredet kost-nytte ved innføring av krav om individuell energimåling, som oppfølging av EUs Energieffektiviseringsdirektiv. Konklusjonen så langt er at kostnadene ved individuell måling ikke svarer seg i sparte energikostnader.

🔗 Vurderinger av kostnader og nyttevirkninger ved individuell måling av varme og kjøling – NVE (PDF)
Rapport som viser at individuell måling gir bedre oversikt og fordeling av varmeforbruk, men at den økonomiske gevinsten ikke nødvendigvis veier opp for kostnadene.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) 
NBBL er organisasjon for boligbyggelagene, som forvalter nesten 650 000 boliger i norske borettslag og sameier – mange av dem er fjernvarmekunder. Vi mener at fjernvarme kan være en del av løsningen i et framtidsrettet og fleksibelt energisystem. Men for å sikre bred legitimitet og rettferdighet, må vi også løfte blikket fra systemperspektivet og ta hensyn til sluttbrukerne – husholdningene.

Kontakt