Store kutt i energiforbruket – til en høy pris
Med mål om enorme utslippskutt, må vi elektrifisere samfunnet og hente energi der vi kan. I Norge står bygg for cirka 40 prosent av energiforbruket. Potensialet for kutt er stort, og aller størst i eksisterende bygningsmasse.
I Stjernebo borettslag på Grim i Kristiansand var beboerne i 2016 lite opptatt av energieffektivisering, men det var vedtatt omfattende oppgradering av balkongene. Omtrent samtidig som balkongvedtaket fikk styret levert en rapport hvor de blant annet ble anbefalt å etterisolere blokka.
– Vi var et nytt styre som verken kjente tilstanden på blokka eller visste hva energieffektivisering var eller innebar. Men jeg satt med fjernvarmeregningen, og tenkte at alt som kunne kutte ned på den, var positivt. Det var den store gulroten, forteller styreleder Stine Høiby.
Reduserte forbruket med 60 prosent
Ved en tilfeldighet tok Enøk Total, som jobber med å redusere energi- og effekttopper, kontakt og ville ha borettslaget med som «prøvekanin» i et prosjekt. Det viste seg at potensialet for strømsparing var enormt i høyblokka fra 1961.
Nye vinduer, etterisolering, fjerning av kuldebroer, rørfornyelse, nye fasadeplater, dører og energioptimalisering av radiatorer ble utført. Hvert tiltak ga store utslag: lunere leiligheter og lavere strømregninger. Høyblokka reduserte strømforbruket med 60 prosent, sammenlignet med tidligere.
Sviende ettersmak
I forkant av oppgraderingene gjorde styret det de kunne for å sikre seg mot tap og for å ivareta beboernes interesser. Til tross for dette, har regningen etter prosjektet vært tungt å svelge for mange av beboerne.
– Ingen kunne forutse situasjonen vi sitter i nå. Vi var forespeilet en total økning i felleskostnader på 1100-1300 kroner da vi vedtok å etterisolere resten av fasaden i 2022 – altså inkludert balkongene, rørfornying, etterisolering av gavler og så videre. Det var overkommelig, fordi beboerne forstod hvorfor det måtte gjøres og kunne spare inn en del av det på lavere strømregninger, sier Høiby og viser til tallene.
I 2020 var nemlig felleskostnadene 4700 for store leiligheter (75m2) og ca. 3600 for små leiligheter (45m2) i borettslaget. Men det har endret seg etter de raske og dramatiske rentestigningene gjennom det siste året.
– I dag ligger felleskostnadene på 8812 for store leiligheter og 6957 for små. Det er mye, og det rammer fryktelig hardt for mange av beboerne i blokka, forteller Høiby.
Hun synes det er vondt å høre om den økonomiske situasjonen mange av beboerne i borettslaget hennes står i.
– Når jeg møter boligeiere som ikke får endene til å møtes og vurderer å selge, stikker det i meg. Det er jeg som står ansvarlig for den avgjørelsen som er tatt, sier Høiby.
Ettelyser dialog for bedre finansieringsløsninger
Regjeringen jobber nå med en handlingsplan for energieffektivisering. Det er forventet at det vil komme reguleringer og krav som gjør at flere er nødt til å energieffektivisere bygningsmassen.
Høiby mener det hadde vært vanskelig å få avgjørelsen gjennom generalforsamlingen i dag. Hun roser løsningen Enøk total, og understreker samtidig at politikerne må komme med flere finansieringsløsninger og tilskudd som sørger for at vanlige beboere kan tåle slike investeringer.
– Det er lett å sitte på toppen og sende lover, krav og handlingsplaner nedover. Men uten at folk er med, kommer vi ingen vei. Og det handler ikke bare om økonomi; det er vanlige folk som styrer borettslag og sameier. Vi må forså hva det innebærer, få hjelp til budsjettering og planlegging. For vi vil gjerne. Og den viljen trenger vi for å ikke kaste bort potensialet som finnes i energieffektivisering, forteller Høiby.
Boligeierne kan sette seg på bakbeina
Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL, mener perspektivet til Høiby og Stjernebo borettslag er helt sentralt og må løftes frem i det videre arbeidet med energieffektivisering.
– I Norge eier folk flest sin egen bolig. Stiller vi for strenge krav uten tilstrekkelige gulrøtter, vil boligeierne sette seg på bakbeina. Med en stram økonomi, er det mange som ikke har noe valg, og da kommer vi ingen vei, sier Fredriksen.
Etter et år med store renteøkninger har ønsket og muligheten for mange til å gjøre store investeringer gått ned. Samtidig har mange av ordningene hos Enova som skulle gi støtte til enkle, men viktige energioppgraderinger blitt borte. Det kan gjøre det vanskelig å hente ut energieffektiviseringspotensialet mener Fredriksen.
– Eksempelet fra Stjernebo borettslag minner oss om at vi må ha beboerne med og at den sosiale bærekraften er helt sentral. Det er lett for politikerne å stille krav, men viktig å huske at det er folk som sitter i andre enden og skal betale for dette. Vil politikerne at boligeiere skal frigjøre unødig energibruk, må de stille opp med en viss andel investeringsstøtte, avslutter Bård Folke Fredriksen.