Onsdagsutsynet uke 35
Uken som var:
Husholdningene venter boligprisvekst
Flertallet av husholdningene mener at boligprisene skal videre opp og at renteøkningene er bak oss, viser NBBLs Boligmarkedsbarometer for august. Boligmarkedsbarometeret holdt seg nær et rekordhøyt nivå i august. Resultatene tyder på at det fortsatt er en bred oppfatning blant husholdningene om at det er lysere tider i sikte.
Husholdningenes forventninger til boligprisene tok seg kraftig opp i løpet av første halvår, og nådde et rekordhøyt nivå i juni. I august-undersøkelsen oppga 66 prosent at de tror boligprisene vil være høyere om et år. Ned fra 71 prosent i juni. Nedgangen kommer av at flere enn i juni nå venter uendrede boligpriser. Svært få, bare 4 prosent, tror på boligprisfall det neste året.
Et stort flertall mener at boliglånsrenten har nådd toppen. 73 prosent av husholdningene tror rentene enten er lavere eller uendret om 12 måneder. Dette er litt færre enn i juni, da 75 prosent svarte det samme.
I undersøkelsen spør vi også om jobbtrygghet, i hvilken grad man er bekymret for å miste jobben. Ettersom vi filtrerer på personer som oppgir å være i jobb er utvalget noe mindre, og feilmarginen trolig noe høyere enn for de øvrige spørsmålene. August-resultatene viser at jobbtryggheten er på et høyt nivå, litt opp fra juni.
Svak aktivitetsvekst i første halvår
BNP Fastlands-Norge sto nærmest på stedet hvil i andre kvartal i år, med en sesongjustert vekst på bare 0,1 prosent fra kvartalet før. I første kvartal var veksten like svak. Utviklingen kommer etter blodfattig aktivitetsvekst gjennom fjoråret.
Hittil i år har svak utvikling i fastlandsinvesteringene dempet aktivitetsveksten. Husholdningenes boliginvesteringer, som utgjør om lag 5 prosent av BNP Fastlands-Norge, har falt 17 prosent siden andre kvartal i fjor. Ifølge usikre tall har også investeringene i tjenestenæringene falt en god del.
Husholdningenes forbruk har økt moderat i første halvår. Økningen skyldes primært at vareforbruket økte mye andre kvartal. Ifølge SSB bidrar bilkjøp mye til veksten, det øvrige vareforbruket utenom bilkjøpene vokste moderat i andre kvartal. Husholdningenes tjenesteforbruk, derimot, har en fortsatt ganske svak utvikling, og var bare 0,2 prosent høyere i andre kvartal enn i fjerde kvartal.
Det har vært en ganske tydelig todeling i norsk økonomi det siste halvannet året, der bedrifter som leverer til petroleumsnæringen har opplevd vekst, mens en del husholdningsrettede næringer har gått tråere. Oljeinvesteringene vokste 10,6 prosent i fjor, og ventes av SSB å vokse om lag like mye i år. Rundt 40 prosent av investeringsvarene i petroleumsnæringen leveres fra utlandet, likevel innebærer den sterke investeringsveksten en betydelig etterspørselsimpuls mot Fastlands-Norge.
Sysselsettingen og timeverkene har de siste to årene økt mer aktivitetsveksten skulle tilsi. Fra andre kvartal i fjor til i år økte sysselsettingen med 0,6 prosent. Timeverkene i fastlandsøkonomien har på sin side vokst 0,7 prosent i samme periode.
Arbeidskraftproduktiviteten, som måles ved bruttoprodukt per utførte timeverk har fortsatt å utvikle seg svakt så langt i år, etter tilnærmet flat utvikling over to år. En årsak til den svake utviklingen kan være at en del bedrifter har vært restriktive med å gi slipp på arbeidskraft. Når produktivitetsveksten er lav og lønnsveksten er høy, så blir kostnadsveksten for norske bedrifter høy. Dette er én av kostnadsdrivere i økonomien som fortsatt vedvarer.
Litt færre ledige stillinger
Onsdag denne uka fikk vi SSBs statistikk for antall ledige stillinger i andre kvartal. I andre kvartal var det 99 800 ledige stillinger ifølge statistikken. Det er en nedgang fra 118 000 i første kvartal. Antall ledige stillinger økte sterkt etter pandemien og frem til første kvartal i fjor.
Selv om antallet ledige stillinger har avtatt det siste halvannet året, er nivået fortsatt høyt i historisk sammenheng. Det tyder på at det fortsatt er høy etterspørsel etter arbeidskraft i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har økt gradvis over de to siste årene. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelses tall for juli, som kom tidligere denne uka, har AKU-ledigheten tatt seg opp om lag ett prosentpoeng de siste to årene. Fra 3,1 prosent i juni 2022 til 4,0 prosent i juli i år. Avtakende antall ledige stillinger i kombinasjon med gradvis økning i arbeidsledigheten er uttrykk for at aktivitetsveksten i økonomi en lav. Helt i tråd med det nasjonalregnskapstallene viser.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43