Onsdagsutsynet uke 22
Uken som var:
Husholdningenes varekjøp har økt
Detaljhandelen har tatt seg opp hittil i år, etter flatere utvikling gjennom fjoråret. Det positive utviklingen fortsatte i april, da varekjøpene økte med 0,7 prosent fra mars, justert for sesongvariasjoner. Husholdningene opplevde bedret kjøpekraft og reallønnsvekst i fjor. Dette begynner nå å synes i forbruket. Tjenesteforbruket har også økt så langt i år. Høyere husholdningsforbruk vil ventelig være en viktig vekstimpuls i norsk økonomi i år.
Økt tro på rentekutt
Til tross for noe lavere forventninger enn ved inngangen til året, peker NBBLs Boligmarkedsbarometer for mai mot fortsatt høy etterspørsel i boligmarkedet.
Husholdningenes forventninger til boligprisene holdt seg på et høyt nivå i mai. Samtidig økte troen på rentekutt. Andelen som venter lavere renter det neste året økte fra 33 prosent i april til 44 prosent i mai. Det er en klar endring i optimistisk retning, etter at renteforventningene tok seg mye opp i mars.
Etter en periode med delte oppfatninger, ser vi nå at flere husholdninger har fått tilbake troen på at renten vil settes ned i løpet av det neste året. Sammen med optimistiske boligprisforventinger peker dette mot at etterspørselen i boligmarkedet holder seg høy fremover. Stemningen er likevel mer avdempet enn ved inngangen til året.
Færre nyboligsalg i april
I forrige uke fikk vi også nye tall for igangsetting og salg av nye boliger fra Boligprodusentenes forening. Salget av nye boliger tok seg gradvis opp gjennom fjoråret, og fortsatte å øke i årets første tre måneder. I første kvartal ble det solgt nær 40 prosent flere nye boliger sammenlignet med samme periode i fjor. I april i år ble et unntak fra denne utviklingen. Da falt nyboligsalgene. Slike månedlige variasjoner kan være tilfeldige, og også preges av når påsken treffer. Det er samtidig sannsynlig at salgssvikten i april kan skyldes økt opplevd usikkerhet om den videre utviklingen i renter og inflasjon. Tallene sammenfaller med signalene fra bransjen, om et stemningsskifte i markedet i negativ retning de siste par månedene.
I takt med at salgene av nye boliger gradvis har tatt seg opp det siste året, har også igangsettingene av nye boliger økt. I årets første fire måneder har det blitt igangsatt 35 prosent, eller i underkant av 1000, flere boliger enn i samme periode i fjor.
SSBs statistikk for antall utstedte igangsettingstillatelser viser ikke samme bedring som i Boligprodusentenes tall. Ifølge sesongjusterte tall var antall igangsettingstillatelser i årets første fire måneder om lag på samme nivå som i tilsvarende periode i fjor.
Bedriftene har oppjustert lønnsforventningene
Næringslivslederne har oppjustert forventet nominell lønnsvekst til 4,7 prosent, opp 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal. Dette kom fram i Norges Banks forventningsundersøkelse for andre kvartal.
Partene i arbeidslivet og ekspertøkonomene i undersøkelsen har også oppjustert forventningene siden februar, og forventer 4,4 prosent årslønnsvekst i år. Helt på linje med den fremforhandlede rammen i årets frontfagoppgjør. Inflasjonsforventningene er også noe oppjustert, men mindre enn lønnsøkningen. Partene i arbeidslivet har nå økt reallønnsforventningene med 0,3 prosentpoeng opp til 1,5 prosent.
Det er med andre ord bred forventning om god reallønnsvekst i 2025, og forventningene er styrket siden forrige undersøkelse. For norske husholdninger er dette godt nytt, som trolig vil få styrket kjøpekraft for andre år på rad. Høy lønnsvekst er samtidig en betydelig kostnadsimpuls i norsk økonomi. I kombinasjon med svak produktivitetsvekst bidrar høy lønnsvekst til å holde konsumprisveksten oppe. Dersom lønnsveksten viser seg å bli høyere enn ventet kan Norges Bank vurdere at det er behov for å holde renten oppe lenger. Norges Bank hadde på sin side inne en prognose for årslønnsvekst på 4,5 prosent i år, litt under næringslivsaktørenes forventninger.
Litt høyere arbeidsledighet i april
SSB la torsdag frem arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for april. Den trendjusterte arbeidsledigheten økte til 4,3 prosent, 1 prosentpoeng opp fra mars.
Dette er det høyeste nivået siden sommeren 2021. I 2024 lå trendjustert arbeidsledighet stort sett på 4 prosent, før den begynte å stige mot slutten av året.
Aldersgruppen som trekker arbeidsledigheten opp i størst grad er personer under 25 år. Ifølge SSB er flertallet av de arbeidsledige i denne gruppen ute etter en jobb ved siden av studier eller skole.
Dette er trolig med på å forklare hvorfor utviklingen i AKU skiller seg fra utviklingen i de registrerte ledighetstallene fra NAV hittil i år. Den registrerte arbeidsledigheten har samtidig falt litt hittil i år, og var 2,0 prosent i april. En viktig årsak til avviket mellom ledighetsmålene er at AKU fanger opp betydelig flere unge ledige enn Nav, spesielt blant personer under utdanning, slik Norges Bank påpeker i et nytt arbeidsnotat.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43