Dugnad i borettslag og sameier

Mange borettslag og sameier arrangerer dugnad et par ganger i året. Det er først og fremst for å få rusket opp i fellesarealene og få unna enkelt vedlikeholdsarbeid for en billig penge. I tillegg er det en god anledning for beboerne til å treffes og bli bedre kjent.

torsdag 27. april 2017

Dugnadsordningen fungerer fint så lenge alle er med. Men det er ofte eiere som ikke ønsker eller har anledning til å delta. Det kan oppleves som urettferdig at noen sitter hjemme, mens andre arbeider for fellesskapets beste. Slik blir det færre som deltar.

Styret kan derfor ha behov for virkemidler for å øke dugnadslysten.

Ingen dugnadsplikt

Det er ingen plikt til å delta på dugnad. Den enkelte trenger ikke ha noen grunn for å ikke møte opp, og manglende deltagelse er ikke å anse som mislighold. Vedlikehold av fellesarealene er fellesskapets ansvar, men ingen eier kan pålegges å utføre dugnadsarbeid.

Det er imidlertid verdt å merke seg at husordensreglene kan inneholde regler om at eierne skal utføre trappevask, gressklipping, snømåking og lignende. Slike regler må eierne forholde seg til, og unnlatelse av å utføre oppgavene er å anse som mislighold.

Det er imidlertid en forutsetning at arbeidet er av en slik art at bestemmelsene er å anse som om vanlige husordensregler. Husordensregler om at eierne selv for eksempel skal beise ytterveggene eller utføre annet vedlikeholdsarbeid, vil ikke være å anse som vanlige husordensregler.

Ikke tillatt med dugnadsgebyr

Mange borettslag og sameier har en ordning med å ilegge dugnadsgebyr for de som ikke deltar. Dette er ikke tillatt. I og med man ikke er pliktig til å delta på dugnaden, så kan man heller ikke straffes for å la være. Et standard gebyr vil heller ikke være i tråd med reglene som gjelder for fordeling av felleskostnader.

Godtgjørelse for dugnadsarbeid

Styret har ansvar for vedlikehold av fellesarealene. Styret kan da bestemme at vedlikehold skal utføres og på hvilken måte dette skal skje, for eksempel ved at styret engasjerer fagfolk til å utføre arbeidet.

Dersom arbeidet er egnet for det, kan styret bestemme at det skal utføres på dugnad. På samme måte som styret kan bruke fellesskapets midler for å betale eksterne fagfolk, så kan styret beslutte at det skal utbetales godtgjørelse til de eierne som deltar på dugnaden.

Kan man velge å heller redusere felleskostnadene?

I en del borettslag og sameier er det vanlig praksis at dugnadsdeltagerne får reduserte felleskostnader den måneden dugnaden avholdes. Dette kan være problematisk, da det lett vil komme i strid med borettslagsloven § 5-19 og eierseksjonsloven § 23 om hvordan felleskostnadene skal fordeles. NBBL anbefaler derfor heller en ordning med økonomisk kompensasjon til dugnadsdeltagerne.