Når kommer egentlig rentekuttet?
At Norges Bank valgte å utsette rentekuttet til tross for at de så tydelig hadde kommunisert noe annet i januar, er i seg selv en påminnelse om at den økonomiske situasjonen er usikker og skjør. Også i sin siste renteuttalelse understreket sentralbanken at usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen er større enn normalt.
Inflasjonen i Norge er fortsatt for høy. Etter at inflasjonstoppen ble nådd sommeren for snart to år siden, har konsumprisveksten gradvis avtatt. Hittil i år har imidlertid pilen pekt i gal retning. I april var den underliggende inflasjonen på 3,0 prosent - litt høyere enn i januar, og godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Høy lønnsvekst og svak kronekurs bidrar til å holde kostnadspresset oppe. Sentralbanken tror likevel at prisveksten de neste månedene vil avta noe. Skjer ikke dette, vil rentekuttet skyves på igjen.
Usikkerheten er nå spesielt knyttet til USA og president Donald Trumps handelspolitikk og tollbarrierer. Forskningen viser tydelig at økte tollsatser fører til høyere inflasjon og lavere økonomisk vekst. Importerte varer blir dyrere, og den globale økonomiske veksten svekkes som følge av redusert handel mellom land. I tillegg fører forstyrrelser i frakt- og forsyningskjeder til økte produksjonskostnader og lavere lønnsomhet. Usikkerheten rundt globale handelssamarbeid demper også bedriftenes investeringsvilje. De økonomiske konsekvensene, både globalt og for norsk økonomi, vil avhenge av hvor omfattende tollsatsene blir, samt hvordan andre land velger å svare. Mange land har allerede iverksatt mottiltak. Forhandlingene pågår.
Effektene av handelskrigen trekker i ulike retninger for renteutsiktene. På den ene siden kan lavere økonomisk aktivitet gi behov for lavere renter. Samtidig kan høyere kostnadsvekst og inflasjon gjøre det nødvendig å holde rentene høyere over tid. Norge har nokså lite eksport til USA, men som en liten, åpen økonomi påvirkes vi sterkt av svingningene i verdensøkonomien. I usikre tider har kronen en tendens til å svekke seg, noe som kan gjøre inflasjonen vanskeligere å tøyle.
Norges Bank vil være forsiktige med å sette ned renten før de er trygge på at inflasjonen beveger seg i riktig retning. Derfor er det lite sannsynlig at vi får et kutt allerede i juni. Sentralbankens siste prognose anslår at vi kan få ett eller to rentekutt til høsten, og at styringsrenten skal ned fra dagens nivå på 4,5 prosent til 3,25 prosent innen utgangen av neste år.
Norske husholdninger er blant de mest gjeldsbelastede i verden, og mange har store boliglån. Renteøkningene de siste årene kjennes godt på lommeboka. Nå har mange begynt å tvile på om det i det hele tatt kommer noe kutt. I en månedlig undersøkelse fra NBBL i april svarer bare et mindretall av husholdningene at de tror renten skal ned det neste året – nesten like mange tror på renteøkning. Dette står i stor kontrast til folkeopinionen i januar, da to av tre husholdninger trodde på rentekutt.
Usikkerheten i befolkningen om den videre utviklingen i renten har fått utslag i boligmarkedet. Situasjonen i bruktboligmarkedet har snudd fra sterk prisvekst og høy temperatur i januar og februar til et roligere marked i april.
Også i nyboligmarkedet merkes et stemningsskifte i negativ retning, med mindre salg og interesse enn for et par måneder siden. Etterspørselen etter nye boliger tok seg forsiktig opp gjennom fjoråret, fra historiske bunnivåer. Igangsettingene av nye boliger er fortsatt på de laveste nivåene siden begynnelsen av 1990-tallet. Boligbyggingen kunne med andre ord sårt trengt et oppsving nå.
Selv om Norges Bank signaliserer rentekutt til høsten, er usikkerheten stor. Sentralbanken må være trygg på at inflasjonen er på vei ned før rentene kuttes. «Mest sannsynlig» settes renten ned i løpet av året, men norske husholdninger bør forberede seg på at det kan ta lengre tid enn som så.
Artikkel Bomagasinet nr. 2 - 2025