Fortsatt dyrtid! Lysning i sikte?
Du tilhører kanskje én av de mange husholdningene eller bedriftene som starter 2024 på bakfoten. Folk flest opplevde et kraftig innhugg i kjøpekraften i fjor: Tall fra nasjonalregnskapet viser på at husholdningenes disponible realinntekt falt rundt 2 prosent i 2023. En så stor nedgang har ikke tidligere vært målt i statistikkens 45 år lange historie. De fleste norske husholdninger har fått mindre penger å rutte med når de nødvendige regningene er betalt.
Den reduserte kjøpekraften har to forklaringer. For det første økte prisene på varer og tjenester mer enn årslønnen for de fleste. For det andre har boliglånsrenten som kjent økt kraftig de to siste årene. Folk bruker nå i gjennomsnitt dobbelt så mye av inntekten sin på rentebetalinger som for to år siden. Rentebelastningen til norske husholdninger er på de høyeste nivåene siden begynnelsen av 1990-tallet.
Dette er nok også årsaken til at mange planlegger å kutte i forbruket i år. I NBBLs egen undersøkelse, Boligbarometeret, spør vi et representativt utvalg av befolkningen hver måned. I desember i fjor svarte 57 prosent at de planlegger å stramme inn forbruket i 2024, mens bare 4 prosent oppga at de vil øke forbruket. Resultatene vitner om at mange må tilpasse forbruket som følge av en trangere økonomi.
Det går framover
For ett år siden var situasjonen både i Norge og verden ganske annerledes enn i dag. Inflasjonen hadde så vidt begynt å sige nedover, men var fortsatt på nivåer verden ikke har sett siden 1980-tallet. Sentralbankene verden over var i gang med å stramme renteskruen kraftig. Flere renteøkninger var ventet. Det var stor usikkerhet om inflasjonen skulle bite seg fast på høye nivåer lenge. Samtidig visste vi lite om hvordan den kraftige rentemedisinen ville påvirke adferden til forbrukere og bedrifter.
Denne usikkerheten er i dag betydelig redusert. Utsiktene til at vi får bukt med inflasjonen, og at vi samtidig unngår et stort økonomisk tilbakeslag, har stadig blitt lysere. Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav, og en høy andel av befolkningen er i jobb.
Det er likevel store forskjeller i hvordan dyrtiden preger folks lommebøker. Høy prisvekst på nødvendighetsgoder som mat og strøm rammer folk med lav inntekt hardest. Og selv om høye rentenivåer kan svi, er det mulig å tilpasse seg renteøkningene. Mange har valgt å trappe ned avdragsbetalingene når renten har økt, slik at den totale lånebelastningen har blitt mer overkommelig. Men ikke alle har denne muligheten. Har man mer gjeld enn 60 prosent av boligens verdi, kan man som hovedregel ikke få avdragsfrihet. Nykommere i boligmarkedet og andre med høyt lån, får dermed en urettferdig stor belastning av renteøkningen. Disse gruppene har merket dyrtiden ekstra hardt.
To utsatte næringer
Når det gjelder markedssituasjonen til bedriftene, er det for øyeblikket stort strekk i laget. For oljenæringen og bedriftene som leverer tjenester til næringen, ser 2024 ut til å bli et godt år. Energiprisene er fortsatt høye, og det er stor investeringsvilje i næringen. Industrien har samlet sett gode år bak seg, men er mer dempet i sine markedsforventninger fremover.
Bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel er to næringer som derimot har merket effekten av dyrtid og renteøkninger svært godt. Trangere økonomi har lagt en demper på folks etterspørsel etter varer, og mange har vridd etterspørselen sin over mot tjenester etter pandemien. Byggenæringen strever med et rekordtregt nyboligmarked. De to siste årene har kjøp av nye boliger stupt, og utbyggere melder om salgstall som er lavere enn noen gang tidligere. Når salgene av nye boliger stopper opp, stopper også byggingen opp. 2024 blir trolig andre året på rad der det bygges langt færre boliger enn befolkningsøkningen skulle tilsi. Det betyr at dagens nivå på boligbyggingen vil gi et for lavt tilbud av nye boliger når etterspørselen igjen er tilbake til normalen. Da vil boligprisveksten kunne bli høyere enn den kunne vært i årene fremover. Forhåpentligvis øker kjøpevilligheten etter nye boliger etter hvert som usikkerheten knyttet inflasjon og renteøkninger dempes. Slik kan det bli økt byggeaktivitet gjennom året.
Hvor står vi om ett år?
Hvor står vi om ett år? Går det slik Norges Bank og de fleste analytikere anslår, blir 2024 et år med lav aktivitetsvekst i Norge. Arbeidsledigheten vil trolig øke litt, fra et lavt til et litt mer normalt nivå gjennom året. Samtidig ventes inflasjonen å bevege seg videre nedover i sakte tempo. Dette er en viktig betingelse for en gradvis normalisering av økonomien. Fortsetter prisveksten å falle som forventet, gir det grunnlag for at sentralbanken kan kutte styringsrenten litt i løpet av høsten i år. 2023 var et godt år for norsk konkurranseutsatt industri. I Norge er det denne næringen, frontfaget, som forhandler lønn først, og som setter rammen for lønnsoppgjørene i andre sektorer. Derfor kan vi forvente et romsligere lønnsoppgjør i år. Alt i alt forventes husholdningenes inntekter å vokse litt mer enn prisveksten. Om ett år fra nå, når vi skuer inn i 2025, vil derfor mange forhåpentligvis oppleve å ha fått bitte litt bedre armslag i økonomien.
Fremtiden er likevel alltid heftet med usikkerhet. Inflasjonen kan bli mer seiglivet enn vi har lagt til grunn. Urolighetene i verdensbildet kan komme til å påvirke markedene mer enn vi tror.
Hilde Midsem,
sjeføkonom i NBBL
Denne artikkelen ble først publisert i Bomagasinet