Eierskiftegebyr: NBBL foreslår lovendring for å hindre usikkerhet i markedet
For å hindre uenighet og konflikter om spørsmålet har NBBL anmodet Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å lovfeste adgangen til å ta gebyr av seksjonseier slik det allerede er gjort i borettslagsloven.
I en tolkningsuttalelse fra 18. september i år konkluderer Kommunal- og moderniseringsdepartementet med at det ikke er anledning til å ta eierskiftegebyr av en seksjonseier med mindre der er avtalt med eier.
I vurderingen heter det blant annet:
Da det ikke foreligger lovhjemmel for å etablere eierskiftegebyr, må det foreligge et avtalerettslig grunnlag for dette. Som nevnt ovenfor kan ikke en slik særkostnad pådras den enkelte seksjonseier uten aksept av den som forpliktes til å betale gebyret.
Kan føre til ekstrakostnader for hele sameiet
Ved et eierskifte gjør en forretningsfører en jobb med bl.annet å registrere ny eier i sine systemer.
- Dersom en ikke kan fortsette dagens praksis med at seksjonseier betaler gebyrer, blir konsekvensen at kostnaden blir innbakt i forretningsførerhonoraret. I tilfelle vil alle sameierne være med på å betale for arbeidet som en del av de løpende felleskostnadene, sier avdelingsdirektør Henning Lauridsen i NBBL.
Departementet mener at en vedtektsfestet plikt for seksjonseier til å betale gebyret, vil være tilstrekkelig til å kreve at seksjonseier betaler. Forutsetningen er at alle seksjonseierne har akseptert denne ved sin tilslutning eller at de har kjøpt seg inn i sameiet etter at vedtekten ble etablert.
For å sikre at de som kjøper seg inn i sameiet etter at vedtektene ble etablert skal bli bundet av bestemmelsen, må vedtektene være registrert i Foretaksregisteret.
Har rett til å kreve gebyr
NBBL har en annen oppfatning enn departementet når det gjelder adgangen til å ta et gebyr av seksjonseier. Etter vår oppfatning kan man kreve gebyr selv om det ikke er vedtektsfestet noen plikt til det med tilslutning fra seksjonseier.
- Etter det vi erfarer har det vært fast og langvarig praksis med å ta gebyr av seksjonseier i de aller fleste sameier med forretningsfører. Tidligere har det også vært en klar rettslig oppfatning av at det var adgang til å ta gebyr så vel i Kommunaldepartementet som i juridisk litteratur. Når Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har konkludert med at man ikke kan ta gebyr uten avtale, har det blitt stor usikkerhet i markedet om hvilke regler som gjelder, sier Lauridsen.
Risiko for konflikter
Han viser til at flere av NBBLs medlemmer har rapportert om spørsmål fra seksjonseiere og eiendomsmeglere rundt adgangen til å ta gebyr etter at tolkningsuttalelsen ble avgitt.
- På grunn av usikkerheten er det etter NBBLs vurdering risiko for tvister i forbindelse med omsetning av eierseksjoner, mener NBBLs avdleingsdirektør.
NBBL anmoder derfor departementet og regjeringen om å legge frem lovforslag med hjemmel for å ta gebyr av seksjonseier, slik det i dag finnes i borettslagslovens § 4-6.
- I tillegg til å stadfeste gjeldende praksis, gir en slik løsning ett rimelig resultat. Det må gjøres et arbeid av forretningsfører ved eierskifte som det tas betaling for. Kostanden bør belastes den som utløser den, avlutter Henning Lauridsen i NBBL.