
Onsdagsutsynet uke 9
Uken som var:
Husholdningene tror ikke lenger på rentekutt
Husholdningenes renteforventninger gjorde en brå vending i februar, Flertallet gikk fra å vente rentekutt til å tro på høyere boliglånsrenter det neste året, viser NBBLs Boligmarkedsbarometer.
Norske husholdninger tror ikke lenger på lavere renter. Andelen som venter lavere boliglånsrente de neste 12 månedene falt fra 45 prosent i januar til 25 prosent i februar. Samtidig økte andelen som venter høyere renter, fra 23 til 34 prosent. 41 prosent tror renten forblir uendret.
Husholdningenes forventninger til boligprisene endret seg derimot lite i februar, og er fortsatt på et høyt nivå. 70 prosent av husholdningene tror at boligprisene skal øke det neste året.
Konsumprisveksten var høyere enn ventet i januar, og nyheten har trolig fått mange til å tvile på videre rentenedgang. Husholdningenes renteforventninger har gjort noen større svingninger de siste året. Blant annet i mars i fjor. Det er tydelig at husholdningene følger med, og mange kjenner renteendringer direkte på egen økonomi. Det er rimelig å tro at forventninger om høyere, ikke lavere renter vil kunne dempe stemningen i boligmarkedet noe. Samtidig er forventningene til boligprisene høye, og det peker i motsatt retning.

Litt svakere fremtidstro blant norske husholdninger
Tirsdag denne uken publiserte Finans Norge sitt forventningsbarometer, som måler husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi.
Husholdningenes fremtidstro har lenge vært nokså svak når det kommer til landets økonomi. Målt ved nettobalansen, som er vist i figuren, har forventningene vært på den negative siden de siste fem årene. Fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i fjor falt fremtidstroen noe.
Mens husholdningenes vurdering av landets økonomi har hatt en tendens til å svinge de siste årene, er vurderingen av egen økonomi ofte mer stabil. De siste årene har vært et unntak fra denne regelen. I 2022 bidro dyrtid og renteøkninger til at folks forventninger til egen økonomi falt som en sten. Siden har utviklingen gått i positiv retning, men fortsatt er husholdningene mer pessimistiske til egen økonomi enn i perioden før 2022. Det siste kvartalet er det ingen endring.
Forventninger spiller en viktig rolle i husholdningenes økonomiske beslutninger, og påvirker blant annet forbruk, sparing og låneopptak. Husholdningenes forbruk utgjør om lag halvparten av fastlands-BNP. Dermed kan brå svingninger i husholdningenes forventninger få store utslag for økonomien.

Svakere BNP-utvikling enn ventet i USA, og fortsatt inflasjonspress
USAs BNP vokste svakere enn ventet i fjerde kvartal i fjor, viser ferske nasjonalregnskapstall. BNP vokste 1,4 prosent fra tredje kvartal, målt som årlig rate. Dette var en betydelig oppbremsing fra 4,4 prosent kvartalet før. Oppbremsingen forklares i stor grad av at deler av offentlig forvalting måtte stenge ned i fjor høst på grunn av budsjettuenighetene i kongressen. Nedstengningen varte i 43 dager mellom oktober og november i fjor. Denne effekten vil trolig bli reversert i første kvartal i år.
Likevel var BNP-utviklingen på tampen av året i fjor litt svakere enn ventet på forhånd. Blant annet var forbruksveksten litt svakere enn forutsett. Overordnet vitner tallene om at det fortsatt er nokså godt driv i amerikansk økonomi for tiden.
Samtidig som BNP-veksten overrasket på nedsiden, var inflasjonen høyere enn forventet. Amerikansk kjerneinflasjon steg nemlig fra 2,8 prosent i november til 3,0 prosent i desember, ifølge den såkalte PCE-indeksen. Dette er høyeste registrerte tolvmånedersvekst siden februar i fjor.
Fortsetter inflasjonen å bevege seg lenger unna sentralbankens inflasjonsmål, kan det bli vanskelig for Fed å kutte renten i år.

Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43