Onsdagsutsynet uke 39
Uken som var:
Rentekutt fra Norges Bank
Norges Bank besluttet å kutte styringsrenten til 4,0 prosent på rentemøtet i forrige uke. Samtidig ble rentebanen oppjustert. Den nye rentebanen indikerer ett rentekutt til i løpet av tredje kvartal neste år, og deretter ett rentekutt i året i 2027 og 2028. Forrige rentebane fra juni indikerte to til tre rentekutt i løpet av 2026. Oppjusteringen av renteprognosen begrunnes med at «det er litt færre ledige ressurser i økonomien, og at prisveksten kan holde seg oppe litt lenger enn vi anslo i juni».
Rentenormaliseringen, som nå er godt i gang, blir trolig betraktelig flatere enn man kunne håpe på for et år siden. To rentekutt på kort tid vil uansett gi økt kjøpekraft til norske husholdninger og positiv stimulans til norsk økonomi i tiden som kommer. Det ligger også an til høyere lønnsvekst i år enn først antatt, ifølge Norges Banks prognoser. Sammen med svært høye boligprisforventninger peker dette i retning av økt etterspørsel i boligmarkedet.
Mindre tro på rentekutt, men fortsatt høy boligprisoptimisme
Husholdningene har fortsatt sterk tro på boligprisvekst, men færre venter rentekutt fremover. Det viser NBBLs Boligmarkedsbarometer for september.
72 prosent av husholdningene tror på høyere boligpriser de neste 12 månedene. Dette er kun ett prosentpoeng lavere enn i august, og svært nær rekordnivået fra januar i år. Bare 3 prosent tror på prisfall.
Undersøkelsen ble tatt opp før Norges Banks rentebeslutning i forrige uke. Husholdningene fikk mindre tro på lavere rente fra august til september. Andelen som venter lavere boliglånsrenter det neste året falt fra 55 prosent i august til 47 prosent i september.
Bevegelsen mot mindre tro på rentekutt i september kan tyde på at mange hadde en avventende holdning i forkant av rentebeslutningen til Norges Bank. At sentralbanken valgte å kutte renten for andre gang i forrige uke, har trolig kommet som en positiv overraskelse på mange.
Rentekutt også i USA og Sverige
Den amerikanske sentralbanken kuttet styringsrenten i forrige uke med 25 basispunkter til intervallet 4,00-4,25 prosent. Sentralbanken signaliserte samtidig flere kutt i vente. Rentekomiteens prognose indikerer to ytterligere kutt før utgangen av 2025.
Beslutningen var godt i tråd med markedsforventningen. Sysselsettingsveksten i USA har avtatt kraftig de siste månedene, og arbeidsledigheten har økt litt. Effekten av tollsatsene på inflasjonen i USA har foreløpig vært beskjeden. Kjerneinflasjonen, målt ved den såkalte PCE-indeksen, var 2,8 prosent i september, og har endret seg lite siden årsskriftet. Arbeidsledigheten i USA var 4,3 prosent i august, opp fra 4,1 prosent ved inngangen til året.
Tirsdag denne uka besluttet svenske Riksbanken å senke svenskenes styringsrente fra 2,0 prosent til 1,75 prosent. Rentekuttet antas å være det siste på en stund etter at sentralbanken har gjennomført en rekke kutt fra toppen på 4,0 prosent siden mai i fjor.
Riksbanken begrunner rentekuttet med behov for «ytterligere støtte til konjunkturen». Det har vært svak utvikling i svensk økonomi enn stund. Rentekuttene det siste året har hjulpet, men hittil i år har likevel BNP-veksten vært svakere enn Riksbanken så for seg. Arbeidsledigheten i Sverige var 8,8 prosent som gjennomsnitt i årets syv første måneder, opp fra 8,4 prosent i 2024.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43