Forslag om økt boligskatt skaper usikkerhet
Mandag 19. desember leverte skatteutvalget sin rapport «Et helhetlig skattesystem». Utvalget har hatt som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, og har vært ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik.
Utvalgets hovedforslag er at det skal bli mer lønnsomt å arbeide. Lettelser i skatt på arbeid skal hentes inn gjennom økt skatt på andre områder. Utvalget forslår omfattende økninger i boligbeskatningen. De foreslåtte endringene innebærer at kostnadene ved å eie egen bolig øker betraktelig.
- Utvalget anbefaler at det innføres en skatt på fordelen av å bo i egen bolig. Utvalget foreslår at 1 prosent av boligens markedsverdi skal beskattes med sats som i 2022 er 22 prosent. Det vil si at en bolig med markedsverdi på 5 millioner, vil få en skatt tilsvarende 11 000 kroner årlig.
- Skattefritaket for langtidsutleie av inntil halvparten av egen bolig foreslås opphevet. Skatteutvalget tar til orde for å beholde rentefradraget, men dette er bare under forutsetning av at de andre skatteøkningene på bolig vedtas.
- Utvalget foreslår å kutte dagens verdsettelsesrabatter som gjør at mange boligeiere i dag ikke ilegges formueskatt. Til gjengjeld foreslår utvalget å senke satsene i formuesskatten, og å heve bunnfradraget. Bunnfradraget foreslås hevet fra 1,7 millioner til 6,4 millioner kroner.
- Dersom forslagene over innføres mener utvalget dette gir rom til å fjerne dokumentavgiften. Utvalget mener imidlertid at hvis dokumentavgiften bevares, bør den utvides til å gjelde alle boligtyper, også borettslag.
– Skatteutvalgets forslag skaper stor usikkerhet for folks mulighet til å eie egen bolig. For folks trygghet, stabile bomiljøer og godt vedlikehold er det avgjørende at eierlinjen videreføres og at skattesystemet oppfordrer til dette, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.
Bolig er en av pilarene i den norske velferden, og de aller fleste nordmenn bor i egen, eid bolig. Å eie sin egen bolig gir trygghet og forutsigbarhet i livet. NBBL er opptatt av at det framover føres en langsiktig, forutsigbar boligpolitikk som viderefører og utvikler boligsektoren. Slik kan enda flere ha råd til å etablere seg med egen eid bolig med de fordelene dette innebærer for den enkelte, men også for samfunnet.
Utvalgets begrunnelse for den kraftige økningen i boligbeskatningen er at de anser dagens beskatning å være lav – sammenlignet med beskatning av andre kapitalutgifter og beskatning av bolig i andre land. Det er bred politisk enighet om eierlinja som er fundamentert på skattefordelene. Bolig er for de aller fleste et sted å bo – ikke et kapitalgode på samme måte som bankinnskudd og aksjer. Ulike land organiserer sin boligpolitikk svært ulikt, men de norske overføringene gjennom skattesystemet må også sees i sammenheng med andre måter å begunstige boligsektoren som gjøres i andre land.