Onsdagsutsynet uke 43
Uken som var:
Statsbudsjettet for 2026: Endrer ikke renteutsiktene
Forrige onsdag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Oljepengebruken det legges opp til i 2026, er i tråd med det Norges Bank la til grunn da de september la frem sin siste renteprognose. Det foreslåtte budsjettopplegget bidrar dermed trolig ikke til å endre på sentralbankens rentevurderinger. Budsjettet anslås å ha en nøytral virkning på norsk økonomi i 2026, altså verken bremse eller gi gass til økonomien.
Budsjettets innretning virker nokså godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. BNP-veksten har tatt seg opp i løpet av året i år, og anslås av de fleste å vokse nær trend til neste år. Da er det riktig å føre en nøytral finanspolitikk. Det gjenstår imidlertid å se hva som skjer etter regjeringens forhandlinger med støttepartiene: Enda flere oljepenger inn i budsjettet vil fort tilte finanspolitikken i ekspansiv retning. Det kan i så fall bidra til å holde renten oppe lenger enn nødvendig.
Regjeringen legger opp til en oljepengebruk for 2026 tilsvarende 2,8 prosent av SPU, altså innenfor handlingsregelens krittstrek på 3,0 prosent. Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås til 579,4 mrd. kroner, en økning fra 534,2 mrd. i 2025. Målt som andel av trend-BNP utgjør dette henholdsvis 13,1 og 12,6 prosent. Dette gir en såkalt budsjettimpuls på 0,4 prosentpoeng (før avrunding). En positiv budsjettimpuls forstår gjerne som at budsjettet bidrar til å gi gass i norsk økonomi. Indikatoren er imidlertid rent teknisk, og tar ikke hensyn til at ulike budsjettpenger virker forskjellig. I regjeringens egne modellberegninger, som hensyntar nettopp dette, anslås det foreslåtte budsjettet å ha en om lag nøytral virkning på aktivitetsnivået i 2026.
I et mer langsiktig perspektiv er det imidlertid grunn til bekymring over den stadig økende oljepengebruken. Om lag én av fire budsjettkroner hentes nå fra oljefondet. Den kraftige verdistigningen i fondet de siste årene har gitt et større handlingsrom innenfor 3-prosentregelen. Når en stadig større del av statsbudsjettet finansieres av oljepenger, blir økonomien mer sårbar for endringer i fondets verdi. Høy oljepengebruk i dag kan også svekke forutsetningene for å møte de langsiktige utfordringene vi står overfor, når statens utgifter ventes å øke samtidig som inntektsveksten avtar.
Fortsatt svært lav boligbygging
Både salg og igangsetting av nye boliger falt i september, viser ferske tall fra Boligprodusentenes forening. Igangsettingen av nye boliger var 9 prosent lavere i september sammenlignet med samme periode i fjor.
Nyboligsalget tok seg opp gjennom fjoråret, men har avtatt litt de siste seks månedene. Igangsettingene av nye boliger har bare økt beskjedent fra bunnivået for snart to år siden. Aktiviteten i nyboligmarkedet er fortsatt på svært lave nivåer. De siste 12 månedene har det blitt solgt litt over 15.000 boliger. Dette tilsvarer bare om lag 60 prosent av gjennomsnittet i perioden 2018-2021.
Etter hvert som byggekrisen trekker ut i tid, øker faren for at næringen mister verdifull og nødvendig kompetanse, og potensialet for raskt å kunne opp i gamle normale byggenivåer svekkes. Samtidig rapporterer bransjen fortsatt om en vanskelig markedssituasjon, det viser blant annet NHOs Næringslivsbarometer. Svært høye kostnader, pressede marginer og svak etterspørsel preger bransjen.
Ifølge byggearealstatistikken til SSB falt også igangsettingstillatelsene i september. De siste tolv månedene har det blitt gitt 19.200 igangsettingstillatelser, og 21. 000 boliger har blitt ferdigstilt. Dette er langt under historiske normale nivåer.
Uken som kommer:
Tirsdag neste uke publiseres NBBLs månedlige Boligmarkedsbarometer, som måler husholdningenes forventninger til boligpriser og -renter de neste 12 månedene. Dette er første måling etter at Norges Bank kuttet styringsrenten for andre gang i år på september-møtet. Ved forrige spørreundersøkelse tidligere i september var husholdningene svært optimistiske til boligprisene, men mer avventende i sin vurdering av renteutsiktene.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 88 643