Onsdagsutsynet uke 4
Uken som var:
IMF venter stabil utvikling i global økonomi
Mandag denne uken publiserte IMF sin World Economic Outlook med oppdaterte prognoser for verdensøkonomien. IMF anslår at global økonomi vil vokse med om lag samme takt som i fjor, 3,3 prosent. Samlet sett er veksten høyere enn ventet for ett år siden. Verdensøkonomien har vist seg motstandsdyktig, og handelspolitiske forstyrrelser har blant annet blitt motvirket av sterk vekst i teknologiske investeringer samt finans- og pengepolitisk stimulans.
I euroområdet ventes også om lag samme BNP-vekst i år som i fjor, på 1,3 prosent. Utviklingen preges av store forskjeller mellom land, med sterk vekst i Frankrike og Spania, og svak utvikling i Tyskland og Italia. Økonomiene har i år blitt støttet av lavere renter og økt kjøpekraft blant husholdningene, mens økte offentlige investeringer ventes å løfte aktiviteten i årene fremover. Likevel anslås BNP-veksten fortsatt å være beskjeden i 2027, på 1,4 prosent.
USAs økonomi ventes på sin side å vokse med 2,4 prosent i år, etterfulgt av en økning på 2,0 prosent i 2027. One Big Beautiful Bill Act, som blant annet innebærer betydelige skattelettelser, vil stimulere økonomien, men samtidig øke det amerikanske budsjettunderskuddet, fra 7,4 prosent i år til 8 prosent i 2026.
IMF trekker også frem flere nedsiderisikoer. Brå endringer i forventningene knyttet til kunstig intelligens kan skape forstyrrelser i finansmarkedene. En eskalering av geopolitiske spenninger vil kunne trekke den økonomiske aktiviteten ned. I tillegg preges mange økonomier av store budsjettunderskudd og høy offentlig gjeld, noe som øker presset på lange renter og peker mot strammere finansielle forhold.
Litt flere igangsettingstillatelser i fjor
Det ble gitt til sammen 20 340 igangsettingstillatelser i 2025, ifølge SSBs byggearealstatistikk. Dette er en økning fra 18 800 i 2024, tilsvarende 8 prosent. På tross av økningen i fjor er boligbyggingen fortsatt på et svært lavt nivå. I perioden 2013 til 2022 ble det til sammenligning gitt 31 000 igangsettingstillatelser årlig i gjennomsnitt.
Moderat økning i byggekostnadene i fjor
Byggekostnadene for boliger økte med 4,3 prosent i 2025, ifølge SSBs byggekostnadsindeks for desember. Materialkostnadene steg med 5,0 prosent, mens kostnadene til arbeidskraft økte med 3,9 prosent. Etter kraftige prisøkninger i kjølvannet av pandemien i 2021 og 2022, har veksten i byggekostnadene avtatt. Materialkostnadene er nå om lag 55 prosent høyere enn for fem år siden, mens boligprisene i samme periode har økt med rundt 22 prosent.
Eksportdrevet vekst i Kina
I 2025 vokste Kinas bruttonasjonalprodukt med 5 prosent, i tråd med myndighetenes offisielle mål. Samtidig avdekker de ferske tallene vedvarende utfordringer i kinesisk økonomi. Veksten var i stor grad drevet av sterk eksport, mens den innenlandske etterspørselen går svært trått. Eiendomssektoren fortsetter å trekke aktiviteten ned, og veksten i private investeringer og husholdningenes forbruk er svak.
Kombinasjonen av godt driv i produksjonen og lav etterspørsel peker mot mindre behov for import. For en verdensøkonomi som allerede tynges av handelsubalanser er ikke dette særlig beroligene. Kinas kommende femårsplan (2026–2030) legger vekt på industrisatsing og teknologisk selvforsyning, men adresserer i liten grad svak innenlandsk etterspørsel.
Uken som kommer
Rentebeslutning Norges Bank
Torsdag denne uka kunngjør Norges Bank sin rentebeslutning. Dette er et såkalt mellommøte, der det ikke publiseres oppdaterte prognoser for økonomien og rentebanen. På siste rentemøte i desember ble styringsrenten holdt i ro på 4,0 prosent. Det er bredt forventet at styringsrenten også holdes uendret på dette rentemøtet.
I pressemeldingen i desember skrev sentralbanken at dersom økonomien utvikler seg om lag slik komiteen nå ser for seg, settes renten videre ned i løpet av neste år. Renteprognosen deres indikerte ett til to rentekutt i løpet av 2026, og en styringsrente på i underkant av 3,25 mot slutten av 2028.
I desember var inflasjonen svakt høyere enn Norges Bank hadde anslått. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgifter, var 3,1 prosent, mot et anslag på 3,0 prosent. Den registrerte arbeidsledigheten kom samtidig inn litt lavere enn ventet, på 2,1 prosent. Avvikene er små og ventes i liten grad å påvirke sentralbankens vurderinger siden desember.
NBBLs boligmarkedsbaromter for januar
Tirsdag neste uke publiserer vi NBBLs boligmarkedsbarometer, med ferske tall for husholdningenes forventninger til boligpriser og renter. Før jul var boligprisforventningene på et høyt nivå og 46 prosent ventet at boliglånsrenten skal ytterligere ned det kommende året.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43