Er EUs bygningsenergidirektiv en kostnadsbombe?
At norske boligiere blir pålagt enorme kostnader dersom EUs bygningsdirektiv vedtas, er en vanlig påstand som fremsettes i norske medier, nå sist i Nettavisen.
NBBL var tidlig ute i mediene og avkreftet påstanden. Nå som valgkampen er i gang, har debatten blusset opp igjen, og vi tar deg gjennom myter og fakta om EUs bygningsenergidirektiv, steg for steg.
Påstand: EUs bygningsenergidirektiv pålegger boligeiere dyre oppgraderinger for å gjøre boligmassen mer energieffektiv.
Fakta: Direktivet pålegger ikke private boligeiere noen oppgraderinger. Men statene som omfattes av direktivet, pålegges å fastsette minimumsstandarder («nasjonale veikart») for energiytelse for eksisterende bygninger. De må også definere hvilke bygninger som omfattes, og sørge for finansiering, gjennom for eksempel støtteordninger og insentiver.
Påstand: Norges Bank har regnet ut at norske boligeiere kan måtte betale opp mot 450.000 kroner for å sørge for at boligen når standardene som settes i EU-direktivet.
Fakta: I memoet som er gitt ut fra Norges Bank, estimerer Norges Bank konsekvensene dersom det var den enkelte husstand som måtte gjennomføre energioppgraderingen, og uten at de fikk offentlig støtte. Det er altså en hypotetisk situasjon der nasjonalbanken går mye lengre enn EUs rettsbestemmelser, for å se hvordan et slikt tenkt scenario ville påvirket økonomien til husstandene i ytterste konsekvens, og det estimerte beløpet på 450.000 kr er for eneboliger. Dette scenarioet er ikke et krav i bygningsenergidirektivet, og det et er opp til statene å bestemme hvilke virkemidler som brukes for å få ned energibruken i husholdningene.
Påstand: Setter Norge seg mål om å få ned energibruken, vil regjeringen til syvende og sist legge regningen til boligeierne – selv om direktivet ikke krever det.
Fakta: Regjeringen skriver: «Det er ikke aktuelt for regjeringen å pålegge huseiere å energieffektivisere boligene sine. Regjeringen vil bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, som for eksempel støtteordninger som Enova og Husbanken, og god veiledning om smarte energitiltak når man av andre grunner vil pusse opp boligen.» (Kilde: Regjeringen.no.)
Påstand: Direktivets krav om at nye bygg som skal oppføres, må være såkalte nullutslippsbygg, vil føre til flere reguleringer og krav til nybygg.
Fakta: Norske energikrav til nye bygg er allerede veldig strenge, og energibruk i bygningsmassen vår er allerede tilnærmet utsippsfri. Kommunal- og distriktsdepartementet har slått fast at dagens energikrav innfrir EUs definisjon av nesten-nullenergibygg, som er bygg med veldig høy energiytelse. I tillegg er det forbudt å installere energiløsninger basert på fossile energikilder i bygg i Norge. Dette er noe flere EU land enda kan se langt etter. NBBL er derfor av den oppfatning at de norske energikravene til nybygg allerede tilfredsstiller EUs krav om nullutslippsbygg.
Hva mener NBBL?
Dette er de tre viktigste tingene som NBBL mener må være på plass for en eventuell innføring av EUs bygningsenergidirektiv i Norge.
- Lag en plan for å bruke mindre energi
EU krever at alle land setter klare mål for å redusere energibruken – og lager en konkret plan for hvordan det skal skje. NBBL støtter at Norge gjør det samme: setter seg forpliktende mål og får på plass en plan for redusert energibruk og lokal energiproduksjon i bygg. - Styrk Enova og Husbanken
Mange husholdninger gjør allerede tiltak for å energieffektivisere uten at de er pålagt det. Det er en av grunnene til at NBBL helhjertet støtter opp om myndighetenes satsing på subsidieordninger gjennom Enova og gunstige lån i Husbanken. Gulrot fungerer, ikke pisk. Dette må styrkes. - Rettferdighet for fjernvarmekundene
I dagens energipolitikk favoriseres fjernvarme. En konsekvens er store kostnader som veltes over på husholdningskundene. De betaler mer enn enn om de varmet opp med strøm. NBBL mener fjernvarmeprisen må settes lavere, og at vi må spare på all energi, ikke bare strøm.