Hvor beredt er boligselskapene?
Hvordan vil boligselskap påvirkes hvis mobilnettet er nede? Hva hvis strømmen blir borte i flere døgn midt på vinteren, og verken heis, porttelefon eller varme fungerer? Og hva hvis en flom eller ekstremnedbør gjør at kjellere fylles med vann, eller brann rammer bygget?
Det er slike situasjoner NBBL har spurt et utvalg borettslag og sameier om. Vi har undersøkt hvordan de forholder seg til disse potensielle situasjonene:
• Cyberhendelser (svikt i datasikkerhet, mobilnett osv.)
• Forsyningsbrudd og havarier (f.eks. strøm, vann og/eller oppvarming)
• Pandemi eller helsekrise
• Flom
• Ekstrem nedbør og stigende grunnvann
• Andre ekstreme værhendelser (f.eks. stormer, orkaner, hetebølger, tørke mv.)
• Brann
Samtidig som de fleste boligselskapene NBBL har spurt, mener én type krise burde få mye oppmerksomhet, er bare 29 prosent av dem "litt forberedt" dersom denne krisen oppstår.
Ikke bare myndighetenes ansvar
Før vi kommer til hvilken krise dette gjelder, må vi forstå hvorfor hvorfor NBBL har valgt å kartlegge beredskap. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2025, i en tid der både myndighetene har understreket behovet for å styrke den sivile beredskapen, særlig i folks egne boliger.
Det er NBBLs spesialrådgiver Bente Johansen som har ledet arbeidet med undersøkelsen. Hun mener boligselskapene kan spille en viktig rolle i å styrke beredskapen der folk bor.
– I totalberedskapsmeldingen sier regjeringen at nordmenn må være forberedt på å klare seg selv i opptil sju dager, og mange som bor i borettslag eller sameier har ikke plass til store beredskapslager eller energiløsninger. Derfor har vi ønsket å se hva boligselskapene faktisk gjør i dag.
Det er et lite utvalg borettslag og sameier som har svart på undersøkelsen, men det gir NBBL og boligbyggelag et bilde av noen styrker, svakheter og behov. 38 respondenter svarte, og 22 svarte på alle spørsmålene. Undersøkelsen ble sendt ut til et begrenset antall borettslag i Obos, Kobbl, Labo og OMT.
«Litt forberedt» til den viktigste krisa
Av alle kriser mente 88 prosent av respondentene at forsyningsbrudd og havarier bør vies oppmerksomhet. Samtidig oppgir kun 29 prosent at de er litt forberedt, hvorav 0 prosent oppgir at de er fullt forberedt.
«Dette viser at boligselskapene, til tross for at de innser alvoret, har en lang vei å gå», konkluderer rapporten.
Et viktig bakteppe er at PST i sin trusselvurdering peker på økt risiko for forsøk på sabotasjeaksjoner fra fremmede stater, rettet mot eiendom og infrastruktur, for eksempel strømforsyning. Målet er typisk å skape forstyrrelser i samfunnet og påvirke opinionen.
Godt forberedt på brann
Brann skiller seg ut som krisa boligselskapene opplever at de er best forberedt på. 96 prosent oppgir at de er litt eller fullt forberedt på brann, og brann er også blant krisene flest mener det bør vies oppmerksomhet til.
Det kan tyde på at mange boligselskap har rutiner og tiltak som fungerer godt på et område der risikoen er kjent, og hvor regelverk, tilsyn og brannvesen har vært tydelige premissgivere over tid. Hendelser som kan ramme store boligområder samtidig, har man ikke like gode planer for.
Og nettopp planer, er et område der boligselskapene gjerne tar imot hjelp.
Hva kan boligbyggelagene gjøre?
Boligselskapene etterspør særlig mer støtte til det praktiske beredskapsarbeidet.
- 82 prosent ønsker maler eller verktøy for kriseplanlegging.
- 73 prosent ønsker både en tydeligere politisk/juridisk definisjon av boligselskapenes rolle og finansiering eller tilskudd til beredskapstiltak.
- 68 prosent peker også på behovet for materiell og gode råd til beboere.
- 59 prosent ønsker opplæring for ansatte og styrer.
Dette er funn som tyder på at mange vil gjøre mer, men trenger både rammer og verktøy for å komme i gang, og her kan boligbyggelagene spille en rolle.
Tilfluktsrom: en politisk het potet
Tilfluktsrom i større bygg er igjen blitt et politisk tema. Stortinget vedtok i 2025 at det, under visse forutsetninger, igjen skal stilles krav om bygging av tilfluktsrom i nye boligprosjekter – med kostnader dekket av utbygger. Samtidig er det fortsatt uklart hvordan kravet eventuelt skal følges opp i praksis.
Også i NBBLs beredskapsundersøkelse er bildet tydelig: Under én av tre respondenter oppgir at boligselskapet har tilgang til tilfluktsrom, mens rundt halvparten svarer at de ikke har tilgang. I tillegg er det flere som ikke vet om boligselskapet har tilgang eller ikke.
Bare én av åtte svarer at boligselskapet har en plan for aktivering og bruk av tilfluktsrom ved en krise. Det er langt færre enn andelen som faktisk har tilgang. Ellers er mange tilfluktsrom, ifølge DSB, i for dårlig stand. Tilfluktsrom kan brukes til andre formål i fredstid så lenge bruken ikke reduserer beskyttelsesgraden, men dette er ofte tilfellet. Det er styret i et boligselskap som er ansvarlig for å holde tilfluktsrommet i forsvarlig stand.
Nye tilfluktsrom i større boligprosjekter kan på sikt styrke beredskapen. Samtidig har NBBL pekt på at et krav om tilfluktsrom også vil få tydelige kostnadskonsekvenser: Høyere byggekostnader vil i praksis kunne gi høyere boligpriser og et svakere boligtilbud. NBBL mener derfor at tiltaket må vurderes opp mot konsekvensene for boligkjøpere, og at det bør være en bedre balanse mellom kostnad og nytte – blant annet ved at offentlig finansiering også vurderes dersom ambisjonene skal økes.
Det er likevel klart at boligbyggelag, borettslag og sameier må bidra inn i den nasjonale beredskapen, særlig når myndighetene gir tydelige signaler om at ikke all beredskap kan gjøres i statlig eller kommunal regi, mener spesialrådgiver Bente Johansen.
– Boligsamvirket er tuftet på fellesskap og fellesløsninger, og det er et fortrinn vi bør utnytte i vår egenberedskap, sier hun.