Har du behov for tilrettelegging på fellesareal som følge av sykdom eller forflytningshemming?
Både eierseksjonsloven og borettslagsloven har regler om at den enkelte beboer kan søke styret om tillatelse til å gjennomføre tiltak på fellesarealene, som er nødvendige av hensyn til egen eller et husstandsmedlems funksjonshemming. Styret kan bare nekte dersom det foreligger en saklig grunn. Dette kan være tiltak som automatisk dørpumpe, trappeheis, håndtak, ekstra belysning, rullestolrampe osv.
Finansiering
Lovens regler innebærer at boligeier selv må finansiere tiltakene. Dette er imidlertid ikke særlig aktuelt da tiltakene som regel er finansiert av NAV. Det er imidlertid anledning for den enkelte boligeier til å betale dette selv også, dersom NAV ikke er villig til å dekke kostnadene.
Ingen plikt for boligselskapene
Det er ingen plikt for boligselskapet til å iverksette og bekoste tiltak for funksjonshemmede, utover de krav som stilles til tilgjengelighet gjennom tekniske krav til nye tiltak. Gamle bygg med uhensiktsmessige tekniske løsninger kan derfor fortsatt bestå.
Det er imidlertid ingenting i veien for at boligselskapet som sådan ser seg tjent med å iverksette enkelte tiltak på fellesareal som kan legge forholdene bedre til rette for funksjonshemmede eller eldre, men det er altså ingen plikt til å gjøre det. En del boligselskaper har i de senere år installert heis der det ikke tidligere var heis. Dette har gitt eldre mulighet til å bo lengre hjemme, og kan gjøre hverdagen enklere for småbarnsfamilier med barnevogn osv.
NBBL arbeider for at det skal gis tilskudd til etterinstallering av heis, siden det er svært besparende for samfunnets kostnader til helseomsorg ellers at man kan bo hjemme så lenge som mulig. Husbanken hadde tidligere et slikt tilskudd, men dette ble avviklet fra 2023.
Hva er saklig grunn til å nekte samtykke?
Det skal en god del til for å nekte samtykke til tilpasninger for funksjonshemmede i boligselskapet. Det kan for eks. hende at bygningen har en verneverdig fasade og at boligselskapet derfor har forpliktelser overfor vernemyndighetene. Dette vil være en saklig grunn til å nekte tiltak som vil ødelegge den verneverdige fasaden.
Dersom man kan løse tilpasningen på en annen måte, som er mer hensynsfull overfor bebyggelse eller de andre beboerne, så vil også dette kunne være en saklig grunn. Dersom man kan løse parkeringsbehovet gjennom et bytte av parkeringsplasser i en kjeller med heis, er det for eksempel liten grunn til å omgjøre lekeplassen foran inngangsdøren til parkeringsplass for forflytningshemmede.
Bytteplikt for parkeringsplasser
Eierseksjonslovens § 26 pålegger sameiene å innta regler i sine vedtekter om en bytteplikt for seksjonseiere som disponerer HC-plasser. Retten tilkommer bare de som allerede disponerer en parkeringsplass. Dersom en seksjonseier som også har en parkeringsplass krever et bytte pga. forflytningshemming, må den andre seksjonseieren finne seg i det. Det skal imidlertid være et bytte som er likeverdig. Man må naturlig nok finne seg i at den andre plassen er noe mindre, men dersom man har montert elbil-lader på sin plass, kan man kreve at denne blir flyttet til den andre plassen og at kostnadene bæres av den som søker om bytte.
Behovet for tilpasset parkeringsplass må være dokumentert. Dette kan typisk være at man har fått utstedt bevis med rett til HC-parkering fra kommunen eller kan fremlegge en legeerklæring.
Plikten gjelder bare på plasser som gjennom reguleringsplaner og byggesaker er avsatt til parkeringsplass for forflytningshemmede (HC-plasser). Dette kravet kom inn i 1997 og er blitt stadig skjerpet frem til i dag.
I borettslag har man ikke samme hjemmel for å pålegge en bytteplikt. Vi antar at lovgivningsmyndighetene vil fremme tilsvarende regler for borettslag, men de er enda ikke kommet. Det anbefales likevel å legge slike regler inn i vedtektene også i borettslag for å unngå konflikter om disse plassene på et senere tidspunkt.
Denne artikkelen sto først i Bomagasinet nr.2 2023