NBBL ber om «grønn» dokumentavgift
Hvordan kan Norge fremme sirkulær produksjon og forbruk på tvers av hele den norske økonomien? Regjeringen har hatt på høring den nylig publiserte rapporten «Ikke rett fram», som foreslår virkemidler for å holde produkter, ressurser og materialer i bruk så lenge som mulig. Av i alt 79 forslag, gjelder elleve bygg, anlegg og eiendom. Norske Boligbyggelags Landsforbunds (NBBL) viktigste innspill er at dokumentavgiften skal innrettes slik at den bidrar til mer rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg, fremfor å rive.
Ekspertgruppen foreslår å fjerne fritaket for dokumentavgift når en boligeier overtar en nybygd bolig for første gang (førstegangsoverføring av nybygg). Fritaket som foreslås fjernet, har medført at nybygg kun betaler avgift av salgsverdien av tomta, og ikke bygget.
– Vi mener dette er feil vei å gå, sier administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen.
Vil stimulere til gjenbruk og rehabilitering
I stedet foreslår NBBL å utvide fritaket slik at det også omfatter såkalte hovedombygginger og konvertering av eksisterende bygg til boligformål, et tiltak NBBL har jobbet for lenge. NBBL mener tilstrekkelig renovering kan defineres som gjennomgripende endringer eller reparasjoner som er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet, slik det er definert i plan- og bygningsloven § 20-1. Det kan for eksempel gjelde prosjekter der bæresystemet beholdes, men alt annet bygges nytt.
På den måten vil dokumentavgiften bidra til å fremme rehabilitering, gjenbruk av materialer og energieffektivisering, et svært viktig virkemiddel til en mer sirkulær byggenæring, mener NBBL
Med en tydelig avgrensning, slik NBBL forslår, møter man innvendingene om at et utvidet fritak vil reise problemer rundt hva som er tilstrekkelig renovering dersom særordningen for nybygg skulle vært utvidet til å også omfatte renoverte bygg.
– I praksis er det slik i dag at dersom kun en ørliten prosentandel av et bygg bevares eller står igjen, regnes det dokumentavgift på 2,5 prosent av verdien av hele tomten og bygget ved tinglysning, sier Fredriksen.
– En justering slik vi foreslår vil gi insentiver til å ta vare på og oppgradere eksisterende bygg, i stedet for å rive. For klimaet er dette bra fordi vi vet de største utslippene kommer fra produksjon av materialer, og det er bra for husholdninger som trenger rimeligere boliger, sier Fredriksen.
Praktiske løsninger for borettslag og sameier
NBBL har vurdert hvordan flere av forslagene i rapporten berører boligbyggelagene, og minner om at flerboligbygg har særtrekk som har betydning for hvilke virkemidler som vil bidra til sirkulære verdikjeder. Flerboligbygg eies og forvaltes av husholdninger og har en levetid på over 150 år. Tiltak må derfor være enkle å håndtere for ikke-profesjonelle styrer og gi reell klimaeffekt i det lange livsløpet byggene har.
Advarer mot kostnadsdrivere
I høringssvaret støtter NBBL rask innføring av EU-direktiver som kan bidra til bedre produktinformasjon og energieffektivitet, utvikling av en strategi for økt ombruk av byggematerialer, sterkere vektlegging av sirkulære kriterier i offentlige anskaffelser og digitalisering av ombrukskartlegginger som er et krav i tek17-forskriften.
Samtidig advarer NBBL mot forslag som kan gjøre boliger dyrere, spesielt gjennom nye avgifter.
– Boligbyggingen er på sitt laveste nivå siden 1946. Vi trenger tiltak som gjør det enklere å bygge og oppgradere boliger, ikke dyrere. Vi må stimulere til rehabilitering og ombruk der det skapes etterspørsel etter ombrukte materialer og sirkulære verdikjeder, ikke legge nye byrder på boligkjøperne, avslutter Fredriksen.