
Hvordan kan eldre bo trygt hjemme?
Tirsdag 16. januar inviterte NBBL morgenfugler til frokostmøte med temaet «Trygghet, tilgjengelighet og trivsel - eldreboliger som funker». Tove Elise Madland fra Arbeiderpartiet innledet med et viktig premiss: Kun rundt 10 prosent av Norges eldre bor på institusjon. Fra forskningsinstituttet Nova fortalte Hans Christian Sandlie hva vi vet om de som ikke bor på institusjon, og hvordan de bor:
- 1/3 av de mellom 76 og 80 år bor i en aldersvennlig bolig med trinnfri ankomst og der alle viktige rom er på ett plan.
- Når Nova spør eldre mellom 60 og 75 år hva som er den aller viktigste egenskapen ved en bolig, svarer 90 prosent at den må gjøre dem mest mulig selvhjulpen, og 82 prosent mener den må være lett å vedlikeholde. På tredjeplass kommer gode parkeringsmuligheter.
- De fleste eldre planlegger for alderdom: 56 prosent av dem mellom 60 og 67 år har valgt sin nåværende bolig med tanke på alderdom eller funksjonsnedsettelse, og 68 prosent av de mellom 68 og 75 har gjort det samme.
Samtidig viser tallene en god andel som ikke har valgt bolig utfra hva framtidas behov, og Sandlie understreket også at 10 prosent får ikke byttet bolig fordi de ikke har råd.
Dyrt å flytte
Et problem som de fleste innlederne var innom, handlet om boligmarkedet: Mange eldre må selge hus som er verdt mindre enn en nybygget leilighet med mindre vedlikeholdsbehov.
Én løsning kan være leie til eie-modeller, der man for eksempel starter som deleier eller leietaker i en leilighet med mål om at den skal kjøpes av dem som bor der. Det sa Kari Midtbøe Kristiansen, leder ved Nasjonalt senter – Aldring og Helse. Sosiale boformer for eldre kan dessuten ha økonomiske gevinster i form av delingsøkonomi, der man deler på utgifter til tjenester eldre bruker.
Innenfor eldreboligpolitikk samarbeider NBBL med Senter for et aldersvennlig Norge. Leder Wenche Halsen var opptatt av et eldrevennlig Norge gagner alle samfunnsgrupper: Er det mulig å komme fram med rullator, kommer du deg fram med barnevogn og rullestol. Hun mente også at boformene vi utvikler, må motvirke ensomhet.
Ensomme eldre
Flere av innlederne tok opp hvilke boformer vi utvikler for eldre som flytter. Eldre flytter oftere enn andre til borettslag og sameier, noe som gir muligheter for boligbyggelagene.
Hanne Løvbrøtte (avbildet sammen med NBBLs spesialrådgiver Bente Johansen) er prosjektleder i utviklingsavdelingen i Obos Nye Hjem. Hun fortalte at Obos ønsker å være en del av løsningen på eldrebølgen. Obos bygger mye fellesrom i sine prosjekter for eldreboliger og er opptatt av å forebygge ensomhet. Obos’ planlagte prosjekt på Oksnøya i Bærum vil bygges rundt et felles utendørsatrium, og får i tillegg et felles møtested innendørs. Et annet prosjekt vil få en ansatt husvert, som kan hjelpe de eldre og dra i gang sosiale tiltak og bidra til fellesmiddager.
Ideen med en husvert hadde Kari Midtbøe Kristiansen fra Nasjonalt senter – Aldring og Helse stor tro på. Husverter kan motivere dem som trenger en dytt til å engasjere seg og være sosial i slike moderne, og kanskje litt uvante, boformer. Hun foreslo også at eldre tilbys «tilvenningstid» til en ny bolig før de flytter inn.
Samtidig mente hun at man også må planlegge for gode lokalsamfunn som rommer alle aldersgrupper, ikke bare store konsepter avholdt kun for eldre. Boligtilbudet til eldre må dessuten være variert, for behovene er varierte, mente hun. Og tjenestene trenger ikke være på kommune- eller helsehus, foreslo hun, de kan være midt i en sosial boenhet for kommunens eldre.
Utvikler egen «eldrearkitektur»
Obos er også i gang med å utvikle en egen designveileder med firmaet Arkitema, som jobber mye med helsebygg og helsetjenester. Rom for rom skal Obos og arkitektene tilpasse boligdesignet til kognitiv svikt og fysiske problemer som eldre kan ha – men for også tilrettelegge behovet for å være sosial.
Løvbrøtte meddelte at Obos har bestemt seg for å dele designene med resten av bransjen. Hun viste et eksempel fra inngangspartiet: Det er tydelig skilting, tydelig kantstein som gjør det lettere å lese uterommet, håndløpere man kan støtte seg til, plass til å sette fra seg rullator og sitteplasser, for å nevne noe.
Politiske løfter
Til slutt skulle Tove Elise Madland fra Ap, Bård Hoksrud fra Frp og Kathrine Kleveland fra Sp debattere hva kommuner og staten bør gjøre for å møte eldres boligønsker.
Alle tre var enige om at hver kommune må vite hva deres eldre har behov for, før de setter i gang bygging og tiltak. Kleveland fra Sp mente staten må stille med midler og gi kommunene kompetanse gjennom Husbanken, som har fått fem milliarder ekstra over statsbudsjettet:
- Vi kommer til å stille krav, for eksempel om at Husbanken må styrke veilederkompetansen sin overfor kommunene.
Hoksrud fra Frp tok opp en utfordring fra sin egen hjemkommune Bamble:
- Jeg kommer fra en halvstor kommune, og der må samarbeid mellom kommune, boligbyggelag og andre utbyggere fungere. I disse kommunene er kostnadene annerledes fra de store byene, så staten må ha gode tilskuddsordninger.
Panelet ble spurt hva som blir det viktigste innholdet i regjeringens eldreboligplan, og var enige om at det blir å klare å samarbeide på tvers av sektorer. «Bolig er veldig mye», sa Madland fra Ap.
Samtidig uttrykte Hoksrud (Frp) bekymring for at vi skyver foran oss «den store utfordringa» når vi lager tilpassede eldreboliger, nemlig at flere eldre betyr flere helseproblemer.
- Jeg er redd for at man da ikke prioriterer helse- og omsorgstjenester. Vi må også sørge for nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Så ble de tre utfordret på at 10 prosent av eldre ikke har råd til å skaffe seg en tilrettelagt bolig. Skal markedet løse dette? Tre hender skøyt i været, og Madland fra Ap understreket at kommunene må stille opp og bygge ulike boliger: både til å leie og å eie.
Det er også Frp-politikk at kommunene skal bygge, fortalte Hoksrud, som leder en stiftelse for utleieboliger i hjemkommunen Bamble, og mener det blir feil om kommunene stiller krav til eldreboliger, uten at det er det eldre vil ha. Det er dumt hvis kommunen stiller krav om store boliger hvis husleia eller felleskostnadene blir 13.000-14.000, sa han.
- Det blir vanskelig for mange når de selger boliger som er mindre verdt.
Kleveland fra Sp minnet om at kommunene har andre virkemidler, for eksempel startlån til eldre via Husbanken.
Så kom hun med en lovnad:
- Staten må legge til rette for at det blir bygget flere boliger til eldre. Jeg er helt sikker på at det blir en del av boligmeldinga.
Regjeringens stortingsmelding om bolig er ventet i vår, så da får de våkne følge med.
Se opptak av hele møtet: