
Fjernvarme - en miljøbrems?
Olje- og energiminister Tord Lien snakket bransjen fram, men bildet ble helt motsatt da Brevik hadde framført sitt budskap.
Fjernvarme er for dyrt
– Konsesjonsområdene er politisk bestemt og er verken bedriftsøkonomisk, samfunnsøkonomisk eller privatøkonomisk fundamentert, mente Brevik.
- Den årlige omsetningen i et gjennomsnittlig norsk fjernvarmeanlegg ligger på 30 millioner kroner. De ville ikke eksistert om de ikke hadde vært eid av rike energiselskap. Tilknytningsplikten er omdiskutert, og jeg slår fast at et fjernvarme er for dyrt i dag, sa han.
– Olje og energiministeren understreker at sektoren må effektiviseres. Vi kan ikke leve med en ekstra kostnad på 80.000-120.000 kroner pr boenhet for å etablere fjernvarme. Et rekkehus på 120 kvm kunne fått et varme-anlegg til en langt lavere pris. Fjernvarme er tre ganger dyrere enn varmepumpe i kombinasjon med elektrisk oppvarming, hevdet Brevik.
Mindre enn 75 prosent av fjernvarmen kommer til forbrukeren
Brevik mente det var negativt at under 75 prosent av produsert fjernvarme kommer fram til forbruker. Avfallsforbrenningen i norsk fjernvarmeanlegg utgjør under halvparten av energiproduksjonen. Resten kommer fra bark eller bio, som er langreist, hevdet Brevik, fortsatt uredd for å «banne i kjerka».
- Fjernvarmeleverandører har tilknytningsplikt, men ikke leveringsplikt. Prosjekter blir lagt til rette for fjernvarme, men likevel blir det ikke levert innen konsesjonsområdet. Dette er provoserende, mener Brevik.
Klimavennlige bygg krever andre løsninger
Hans oppfatning var at klimavennlige bygg krever andre løsninger. Bygningsmassen i Norge står for 40 prosent av landets energiforbruk.
– Innen 2040 vil energibehovet være redusert med 50 prosent. Dette krever klimavennlig teknologi. Fjernvarme står i veien for å nå disse målene, sa Brevik.
Han minnet om at det i dag bygges energinøytrale passivhus, og det bygges en rekke plusshus. Dermed står ikke fjernvarme for en bærekraftig framtidsvisjon. Vi trenger kortreist energi, slo han fast, og konkluderte med at dagens fjernvarme politikk favoriserer eierne og ikke samfunnet.
– Fjernvarme kan bli en barriere mot utvikling og omsetning av varmeløsninger som er bedre tilpasset bygningenes behov. Det må foretas endringer i reguleringene slik at reguleringene er framtidsrettet. Derfor må fjernvarme leveres der det er samfunnsøkonomisk fornuftig, sa Brevik
EUs bygningsdirektiv
Brevik minnet også om at EU har et bygningsdirektiv som fastsetter mål om at nybygg skal være energipostive i 2020, og at dette er noe norsk fjernvarmesektor må ta inn over seg.