Boligmarked i dyrtid
NBBLs boligpolitiske konferanse gikk av stabelen 13. juni, og det overordnede temaet var «Hvordan sikre tilstrekkelig boligbygging og et inkluderende boligmarked i dyrtid?»
Som avslutning hadde NBBL invitert fire ungdomspartier til å peke på utfordringer og komme med løsninger for unge som vil inn på boligmarkedet. Unge Venstres leder Ane Breivik fikk åpne debatten og pekte på det hun kalte «det store, grunnleggende problemet», som fikk gehør hos de andre partiene: at boligmarkedet reproduserer ulikhet.
– Det å stå innenfor eller utenfor er av ekstremt stor betydning for materiell velferd.
Breivik sa at det norske skattesystemet forsterker i forskjellene.
– Rentefradraget gir mest igjen til dem med høyest inntekt og formue, og det samme gjelder skattereglene for boligsparing for ungdom.
Boligforlik
Annette Arneberg, som er nestleder i Sosialistisk Ungdom, tok til orde for et tverrpolitisk boligforlik på Stortinget.
– Det vi trenger, er ikke bare enkelttiltak her og der, men vi må gå gjennom hele den norske boligmodellen, og vi må ha med oss alle partier. Vi må ha inn kjøpsmodeller som gjør det enklere for førstegangskjøpere og leiesosiale prosjekter, vi må skattlegge sekundærbolig, og vi må finne tverrpolitiske løsninger for å få ned reguleringstiden – for det er noe alle snakker om. Og ikke glem de useriøse aktørene som bidrar til å dra opp reguleringstiden, sa Arneberg.
Avtroppende AUF-leder Astrid Hoem tegnet et tydelig bilde av hvordan hennes generasjon opplever utsiktene på boligmarkedet:
– Bolig blir det neste store området som berører folks liv, hvor man føler at politikken ikke har kontroll. Eierlinja står for fall for en hel generasjon, og vi styrer mot store geografiske forskjeller: I hovedstaden lurer unge på om de noen gang kommer til å eie sitt eget hjem, mens på Fræna er du usikker på om du får pengene tilbake ved salg hvis du investerer i bolig. Dette kan forsterke forskjeller mellom by og land: Det dummeste du kan gjøre i dagens situasjon, er jo å å selge i Oslo og kjøpe i Kristiansund, sa hun.
Håvard Clementz fra Unge Høyre påpekte at, ja, man kan snakke om boligmangel, men mente det største problemet er egenkapital. Sentralstyremedlemmet brukte seg selv som eksempel:
– Jeg leier jo for 15.000 kroner i måneden i dag, så jeg kan jo betjene et lån, og det gjelder veldig mange – de bare når ikke opp til det strenge egenkapitalkravet, og går glipp av muligheten til å invistere i egen bolig, selv om de strengt tatt har råd til det.
Bygge mindre boliger?
Clementz mente også at det trengs flere leieboliger tilgjengelig til en rimelig pris. Og hadde flere forslag til løsninger:
– Kanskje var det en dårlig ide å gjøre det så strengt å eie sekundærbolig. Det er også for vanskelig å bygge boliger vi unge har råd til, sånn som leilighetsnormen i Oslo bidrar til.
Arneberg fra Sosialistisk Ungdom var ikke enig i alle forslagene.
– Det bør ikke bli enklere å få lån, men vi bør heller satse på for eksempel Husbanken, som myndighetene har sluttet å bruke som et politisk grep. Husbanken er allerede tom i år. Og når det gjelder leilighetsnormen, så er det feil vei å gå å senke standarden i boliger. Jeg mener også at vi må ha sekundærboligbeskatning, det er bare bra at folk selger sekundærboligene sine, slik at unge kan kjøpe dem.
Men fra Unge Venstre fikk Clementz støtte.
– Jo, vi må sørge for at det finnes boliger tilpasset førstegangskjøpere på boligmarkedet, og skrote leilighetsnormen. Det samme gjelder fradragsordninger som gjør bolig til et spekuleringsobjekt, sa Breivik.
Også AUF vil ta tak i skattefordelene ved å eie flere boliger.
– Men alt vi diskuterer nå, er tiltak innafor det boligmarkedet vi har i dag, med de boligene vi har tilgjengelig. Mens det store problemet er: Det må bygges mer, påpekte Hoem.
Her hadde Unge Høyre et forslag:
– Lempe på de fordyrende, tekniske kravene. For eksempel gjør kravet til universell utforming at det blir dyrere å bygge. For at for eksempel folk som bruker rullestol, skal ha tilgang på tilpassede boliger, bør vi heller sette av en prosentandel universelt utformede boliger.
Røske i systemet
Flere av ungdomspartiene var opptatt av at tida er inne for sterk lut i boligpolitikken.
– SV vil ta et oppgjør med at det utelukkende er markedet som skal styre boligpolitikken – og her må vi se til våre naboland: Norge er langt bak når det kommer til boligsosiale prosjekter, og vi klarer i dag ikke å hjelpe alle inn på boligmarkedet.
I løpet av konferansen hadde flere innledere pekt på hvordan eierlinja i norsk boligpolitikk paradoksalt nok bidrar til å skape et skille mellom dem som eier, og dem som ikke eier. Unge Venstre-lederen plukket opp tråden:
– Eierlinja er utgangspunkt for at vi har så lukrative ordninger for dem som er innafor på boligmarkedet, noe som går utover de som står utenfor. Derfor tar Venstre til orde for å endre skatte- og avgiftssystemet, sa Breivik.
AUF-lederen så tilbake til moderpartiets storhetstid:
– Helse, skole, bolig, sa Gerhardsen, og det er Ap på sitt beste. Vi må tørre å sette høye mål. Det innebærer å ta tak i skattefordelene og å se på bankenes krav til de unge.
Til slutt ble alle fire utfordret av konferansier Tonje Skjelbostad fra Alt Legalt: Er boligmarkedet en grunn til at unge er mindre lykkelige nå enn før?
Det kunne alle fire partier svare «ja» på, unisont. Som Clementz i Unge Høyre påpekte:
– Alt i hele vårt livsløp har blitt dyrere, det samfunnet vi er del av, er ikke rigga for framtidas arbeids- og boligmarked.