Det har aldri vært vanskeligere å få bygge boliger i Norge
– Vi står i en situasjon der mangelen på boliger og byggeklare prosjekter er kritisk og vil gi en ordentlig prissmell når etterspørselen kommer tilbake. Kommunenes politikk skal sikre folk et godt sted å bo og muligheten til å eie egen bolig, også i fremtiden. Men her gjør rett og slett ikke politikerne i mange kommuner jobben sin, og utviklingen går i motsatt retning av det vi trenger, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund NBBL om resultatene av Boligvennlighetskåringen som legges frem i dag.
Boligvennlighetskåringen sammenstiller tall og rangerer norske kommuner ut fra ulike indikatorer som er avgjørende for at det planlegges og bygges riktig antall og type boliger, samt at tidsbruk og gebyrer er på et fornuftig nivå. Samlet sett, viser undersøkelsen at det har blitt langt vanskeligere å planlegge og bygge nye boliger i Norge.
Det er særlig tre indikatorer som viser dette. Kommunene bruker stadig lengre tid på å behandle søknader. Fra 2017 til 2023 har tiden det tar å behandle reguleringsplaner i kommunestyrene gått fra 593 til hele 890 dager. I Oslo er tallet oppe i hele 2039 dager (5,6 år). Denne tregheten koster samfunnet milliarder. Samtidig er det en trend at flere reguleringsplaner blir møtt med innsigelser og færre blir vedtatt. I tillegg har kommunene færre ferdigregulerte tomter (boligreserve) for å møte befolkningsveksten.
Noen kommuner får det til – Skien er best i klassen
Det er svært store forskjeller mellom de kommunene som gjør det bra og de som gjør det dårlig i kåringen. Av alle 119 kommuner som er analysert, også de 20 største, troner Skien høyest som Norges mest boligvennlige kommune. Dårligst av de 20 største kommunene er Bærum.
– Skien gjør mye riktig, og viser at boligvennlighet nettopp er et resultat av villet politikk og kommunenes prioriteringer. Kommunene som kommer dårligst ut har få byggeklare tomter, høye gebyrer og lang saksbehandlingstid. Det er lokalpolitikerne som sitter med nøkkelen til god boligpolitikk, sier Fredriksen.
Skien scorer jevnt bra, og skiller særlig positivt ut ved rask behandlingstid av reguleringsplaner, 508 dager. Til sammenligning bruker Drammen tre ganger så lang behandlingstid, og Oslo hele fire ganger så lang tid. Skien har også en solid boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst. Skien har ferdigregulert boliger for å dekke behovet i nær 15 år fremover. Grenlandsbyen skiller seg også positivt ut ved å ha en effektiv plan- og byggesaksbehandling, og enkel og rask vei fra søknad til godkjenning.
Sykepleiere og lærere skvises ut
Når kommunene regulerer for lite boligbygging blir det ikke bygget nok boliger til rett tid og prisen øker som følge av boligknapphet, særlig i pressområder. Resultatet blir at arbeidstakere må pendle stadig lengre til jobb, og at flere ikke mulighet til å bo der de jobber.
– Når det reguleres og bygges for lite boliger, betyr det at yrkesgrupper som lærere, sykepleiere og politi ikke har råd til å bo i kommunen der de jobber. Det svekker båndet mellom viktige institusjoner og nærmiljø, og tryggheten i dagliglivet. Når viktige yrkesgrupper blir holdt utenfor boligmarkedet, skapes det et mindre inkluderende og mangfoldige lokalsamfunn. Derfor er boligvennlighet så viktig, avslutter Fredriksen.
Faktaboks om kåringen
Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på vegne av NBBL rangert 119 kommuner etter deres evne til å fremme boligbygging. Kommunene blir rangert ut ifra 16 indikatorer som saksbehandlingstid, gebyrer, tomtereserver og boligpriser.
I rapporten «Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2023» presenterer vi resultatene for 2023 og sammenlikner med 2022.
I den digitale løsningen kan tallene for 2023 sammenlignes med tall fra 2020, 2021 og 2022. Du finner den her https://boligvennlighet.nbbl.no/
Boligvennlighetskåringen gjør det mulig å sammenligne kommunene fordi kåringen tar høyde for forskjellene i kommunene.