Ukas onsdagsutsyn – uke 42
Uken som var:
Kjerneinflasjonen var uendret i september
I september steg årsveksten i konsumprisene til 3,4 prosent, opp fra 3,3 prosent i august. Økningen skyldes høyere bensin- og dieselpriser. Prisøkningen var et resultat av at avgiftskuttene opphørte 1. september, og at de faktiske drivstoffprisene før avgift ble høyere.
Kjerneinflasjonen, som holder energipriser og avgifter utenom, var uendret i september, på 3,0 prosent. Årsveksten i kjerninflasjonen, KPI-JAE, holdt seg uendret på 3,0 prosent i september.
På pressekonferansen i september sa sentralbanken at de er forberedt på å sette renten videre opp dersom det blir nødvendig. Utviklingen i inflasjonen vil være avgjørende i de videre vurderingene. Norges Bank ser for seg at kjerneinflasjonen avtar videre til 2,7 prosent i desember. Dersom dette ikke slår til, og inflasjonen forblir uendret også fremover, øker sannsynligheten for et ytterligere rentehopp.
De siste månedene har prisveksten på innenlandsproduserte varer tatt seg noe opp. Denne utviklingen er motveid av at prisveksten på importerte varer har falt. Høyere innenlandsk prisvekst er ingen ønsket utvikling, da det er et uttrykk for at prispresset her hjemme er økende.
Boligbyggingen har flatet ut på et lavt nivå.
De siste tolv månedene har det blitt utstedet i alt 20 300 igangsettingstillatelser, ifølge SSB. Dette er om lag 35 prosent lavere enn gjennomsnittet i ti-årsperioden fra 2012-2022. Trenden har tatt seg svakt opp de siste månedene.
Samtidig har fallet i antallet fullførte boliger begynt å flate ut. Det skjer nå, snart to år etter at igangsettingstillatelsene traff bunnen. De siste tolv månedene har det blitt fullført i alt 18 500 boliger.
I begynnelsen av 2025 satte regjeringen et mål om å oppnå 130 000 igangsettingstillatelser innen utgangen av 2029. Målet henger stadig i en tynnere tråd. Gitt utviklingen hittil, vil måloppnåelse nå kreve at det gis i underkant av 29 000 igangsettingstillatelser årlig de kommende tre årene. Renteutsiktene har tatt seg mye opp det siste året. Det er ikke kjempemye futt i norsk økonomi for tiden, og heller ikke utsikter til at sitasjonen endres mye i nærmeste fremtid. Her og nå synes det rett og slett å være for smått med drivere som kan snu dagens situasjon. Vi vil neppe se noe annet enn forsiktig og langdryg oppgang i boligbyggingen i tiden fremover, om noe.
Ferske IMF-prognoser
Denne uken slapp Det internasjonale pengefondet (IMF) ferske prognoser for verdensøkonomien. Der peker de på at økonomiene nok en gang har vist seg motstandsdyktig mot geopolitiske utroligheter. De peker på at store investeringer i KI-teknologi har vært en viktig vekstimpuls for enkelte land. Samtidig har tilpasninger som omdirigering av vareleveranser og nedbygging av varelagre bidratt til å dempe effektene av Iran-krigen. Fondet uttrykker en viss bekymring for at økonomienes kapasitet til å håndtere vedvarende og nye utfordringer over tid svekkes: Handlingsrommet for omstilling er begrenset. IMF anslår at verdensøkonomien vokser med 3,1 prosent i år, og deretter øker med 3,4 prosent til neste år. I de avanserte økonomiene ventes BNP-veksten å avta til 1,8 prosent i 2027. Verdensinflasjonen ventes å stige til 4,7 prosent og deretter avta til 4,1 prosent i 2027.
Byggekostnadene fortsetter å øke
Byggekostnadene har økt 4,1 prosent det siste året, ifølge SSBs byggekostnadsindeks for september. Høyest er kostnadsvekesten for boligblokk, med 5,4 prosent økning siden september i fjor. Prisen på materialer i dette segmentet har økt 3,3 det siste året. Arbeidskraftskostnadene bidrar til å trekke totalkostnadene på innsatsfaktorer opp.
Byggekostnadsindeksen måler prisutviklingen på innsatsfaktorene materialer og arbeidskraft. Dette reflekterer langt fra hele kostnadsbildet ved boligbygging. Hittil i år har innsatsprisene økt mer enn boligprisene. Isolert sett taler disse tallene for at lønnsomheten i boligbyggingen ikke har bedret seg den siste tiden, snarere svekket seg.
Uken som kommer
Det er ikke stort med makroøkonomiske tall den kommende uken. Men USA publiserer KPI-tall for september. Ifølge Bloomberg er det ventet at kjerneinflasjonen har tatt seg opp i september til 2,5 prosent, og at total inflasjon øker til 3,6 prosent. Inflasjonen har tatt seg mye opp i år som følge av høyere energipriser i kjølvannet av Iran-krigen. I september hevet Federal Reserve styringsrenten til intervallet 3,75-4,00, og de signaliesrte samtidig at det trolig blir behov for én ytterligere heving før årets slutt.