Onsdagsutsynet uke 20
Uken som var:
Økt bekymring om egen lommebok
Husholdningene ble mer pessimistiske til egen og landets økonomi fra første kvartal til andre kvartal, viser Finans Norges Forventningsbarometer. Svekkelsen kommer etter at barometeret har styrket seg over flere kvartaler fra rekordlave nivåer for to år siden. Finans Norge peker på Donald Trumps handelspolitikk som en viktig årsak til den negative utviklingen.
Husholdningenes ønske om å gjøre store anskaffelser falt også betydelig fra første til andre kvartal. Et klart flertall av husholdningene vurderer nåværende tidspunkt som dårlig for større innkjøp. Dette kan sees i sammenheng med at inflasjonen har tatt seg opp og at Norges Bank valgte å utsette rentekuttet i mars.
Utviklingen i Forventningsbarometeret harmonerer med utviklingen i NBBLs Boligmarkedsbarometer, der husholdningene har blitt langt mer pessimistiske til rentekutt de siste månedene.
Økt usikkerhet og bekymring for egen lommebok kan bidra til å dempe forbruksvekst og boligetterspørsel. Stemningsskiftet er allerede merkbart i boligmarkedet. Bruktboligmarkedet har gått fra sterk prisvekst og høy aktivitet i januar og februar til et roligere marked i april.
Oppmuntrende inflasjonstall
Tolvmånedersveksten i konsumprisene falt fra mars til april. Justert for avgifter og elektrisitetspriser falt veksten i KPI-JAE fra 3,4 prosent i mars til 3,0 prosent i april. Konsumprisveksten kom altså betydelig ned, men er fortsatt høyere enn ved årsskiftet. I desember i fjor var den underliggende prisveksten til sammenligning nede i 2,7 prosent.
Lavere prisvekst på mat er en viktig årsak til at inflasjonen dempet seg fra mars til april, men også lavere økning i husleier var med på å trekke veksten i KPI-JAE ned, skriver SSB i pressemeldingen.
Sammenlignet med måneden før holdt konsumprisene seg uendret, etter en moderat økning i mars.
Konsumprisveksten i april endte lavere enn Norges Bank på forhånd hadde anslått. Dermed ser det lysere ut for at planen om rentekutt i løpet av året kan realiseres. Norges Bank har fremhevet at de vil gå forsiktig frem, og selv om inflasjonstallet kom inn litt lavere enn forventet i april, er nok dette ikke nok til at det blir rentekutt i juni.
Norges Bank holdt styringrenten i ro
Norges Bank holdt styringsrenten i uendret på 4,5 prosent i forrige uke. Dette var helt i tråd med forhåndsforventningene. Ordlyden i pressmeldingen fra mars ble gjentatt i mai: «Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året.» Samtidig understreket sentralbanken at usikkerheten er høyere enn normalt.
Norges Bank publiserte ikke nye prognoser denne gangen, men i prognosene fra mars anslås det to rentekutt i løpet av høsten i år, og om lag tre til neste år, slik at styringsrenten settes ned fra 4,5 prosent til 3,25 prosent mot slutten av neste år. Forutsetningen for at dette skjer er at inflasjonen gradvis reduseres fremover.
Ingen rentekutt i USA eller Sverige
Det ble også avholdt rentemøter i flere andre land i forrige uke. I USA og Sverige ble styringsrentene holdt uendret, mens Bank of England senket renten til 4,25 prosent.
Sentralbanksjef Jerome Powell holdt styringsrenten i USA uendret i intervallet 4,25 til 4,50 prosent. Styringsrenten har holdt dette nivået siden desember i fjor, etter at sentralbanken senket styringsrenten med ett prosentpoeng i løpet av høsten. På pressekonferansen ble det påpekt at risikoen for høyere arbeidsledighet og høyere inflasjon har steget. Powell gjentok også beskjeden fra tidligere om at de vil vente og vurdere effekten av tolltariffene.
Uken som kommer:
Revidert nasjonalbudsjett for 2025
Torsdag denne uken legger regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025.
I sitt foreslåtte budsjett fra i fjor la regjeringen opp til et svakt ekspansivt statsbudsjett i 2025. Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, ble anslått til 460 mrd. Kroner – tilsvarende 2,5 prosent av oljefondet, og om lag en fjerdedel av det totale budsjettet på 2 021 mrd. kroner. Etter budsjettenighet med SV ble oljepengebruken økt med 7 milliarder. I mars i år ble det enighet på stortinget om å øke støtten til Ukraina med 50 milliarder kroner i 2025 gjennom Nansen-programmet. Denne økningen vil trolig ha liten effekt på innenlandsk etterspørsel, men bidrar til å øke oljepengebruken i år. Etter å ha hensyntatt dette anslo Norges Bank i mars en oljepengebruk tilsvarende 2,7 prosent av SPU i 2025.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43