
Onsdagsutsynet uke 46
Uken som var:
Høyere inflasjonstall enn ventet
Mandag denne uken publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) ferske inflasjonstall. Tolvmånedersveksten i konsumprisene i oktober var 3,3 prosent, mens den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, endte på 3,4 prosent. Dette var høyere enn ventet. Norges Bank hadde blant annet anslått en tolvmånedersvekst i KPI-JAE på 3,2 prosent.
De siste inflasjonstallene viser at den underliggende prisveksten fortsatt er for høy, og langt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. De siste tolv månedene har tjenesteprisene økt med 3,8 prosent, mens prisen på norske varer har økt 5,0 prosent. Her bidrar blant annet matvarer. Sammenlignet med oktober i fjor var prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 6,2 prosent høyere i år.
Innføringen av Norgespris dempet prisveksten i oktober. Norgespris ga et strømprisfall i de sørlige prisomårdene i oktober, ifølge SSB. Samtidig falt også prisene på nettleie som følge av at elavgiften ble redusert med virkning fra 1. oktober.


Uendret styringsrente
Norges Bank valgte som ventet å holde styringsrenten uendret på 4,0 prosent på rentemøtet i forrige uke.
I pressemeldingen skrev sentralbanken at de mener det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk, og dersom økonomien utvikler seg om lag slik de ser for seg, vil renten settes videre ned i løpet av det nærmeste året.
Norges Bank presiserte også at sentralbanken ikke har noe hastverk med å nedjustere renten. Det må forstås som en forventningsstyring. Sentralbanken anser det trolig som lite sannsynlig at renten settes ned igjen i løpet av de neste månedene. Ettersom inflasjonstallene som kom mandag, var høyere enn forventet, har det redusert sannsynlighetene ytterligere.
Renteprognosen sentralbanken sist publiserte i september antydet ett rentekutt årlig i 2026, 2027 og 2028.
Sterk vekst i bruktboligprisene siden juli
Nominelt sank boligprisene på landsbasis med 0,4 prosent i oktober, men korrigert for sesongvariasjoner økte prisene med 0,6 prosent. Dette kom frem i Eiendom Norges boligprisstatistikk for oktober.
Etter en periode med flat utvikling i boligprisene skjedde det et skifte i positiv retning i sommer. De tre siste månedene har boligprisveksten vært sterk. I oktober var boligprisene 1,6 prosent høyere enn i juli, korrigert for sesongvariasjoner. Dette bør sees i sammenheng med rentekuttet som kom i juni. Det rimelig å anta at lavere renter og reallønnsvekst vil trekke prisveksten opp også i månedene som kommer.
De regionale forskjellene er imidtertid store. I Stavanger med omegn har boligprisene steget med 14,3 prosent de siste tolv månedene. I Oslo og Trondheim har utviklingen det siste året vært mer beskjeden, med en tolvmånedersendring på henholdsvis 4,6 og 1,5 prosent i oktober.
Omsetningsvolumet var høyt i oktober, og 2025 er på vei mot et rekordår. Selv med normalt omsetningsvolum i november, vil rekordåret 2021 allerede ha blitt slått, med en måned til gode.


Færre ledige stillinger
Tirsdag denne uken publiserte SSB sin statistikk over antall ledige stillinger. Ubesatte stillinger i økonomien har gradvis avtatt de to siste årene, etter å ha kommet opp på et rekordhøyt nivå i 2023.
Da norsk økonomi hentet seg inn etter pandemien, var sysselsettingsveksten høy, og det var høy etterspørsel etter arbeidskraft. Antallet ledige stillinger nådde toppen i begynnelsen av 2023. Siden da har etterspørselen etter arbeidskraft gradvis avtatt. I samme periode har veksten i norsk økonomi vært beskjeden, og arbeidsledigheten har økt litt. I tredje kvartal i år var det 90.000 utlyste stillinger i økonomien, ifølge SSB. Dette er fortsatt et høyt nivå i historisk sammenheng, og høyere enn i årene før pandemien. Utviklingen i SSBs tall for ledige stillinger harmonerer med Navs statistikk for utlyste stillinger per virkedag. Sammen tegner begge statistikkene et bilde av at det fortsatt er nokså høy etterspørsel etter arbeidskraft i økonomien.

Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 88 643