Boliglånsforskriften: utløpsdato og fleksibilitet

Fleksibilitetskvoten på 10 prosent bør videreføres

Det er flere tankekors ved å regulere bankenes utlånspraksis ved forskrift. For det første har en slik regulering en uheldig inngripende effekt på et i utgangspunktet velfungerende marked. Og en for stram boliglånsforskrift treffer usosialt. Førstegangsetablerere og lavtlønnede rammes særlig hardt. NBBL mener derfor at vurderingen av boligkjøperes kredittverdighet ideelt sett bør ligge hos bank/utlåner. De sitter med risikoen på utlånene og bør være de som er best rustet til å vurdere den enkelte låntagers betalingsevne.

NBBL ønsker derfor ikke å redusere fleksibilitet i forskriften. Det finnes tilfeller der låntager gjennom andre kriterier kan sannsynliggjøre en god betalingsevne og dermed ikke bør utestenges fra kredittmarkedet. I slike tilfeller bør regelverket åpne opp for at finansforetakene kan gjøre et godt bankhåndverk gjennom unntaksregelen.

Forskriften bør ha en utløpsdato

Boliglånsforskriften ble strammet inn som en følge av kraftig boligprisvekst i 2016. Men med fallende boligpriser i 2017 og utsikter til økt rente mot slutten av inneværende år, er behovet for en forskrift mindre i dag. Finanstilsynet mener også at forskriftsregulering ikke bør være et permanent virkemiddel.

NBBL anbefaler at en eventuell forskrift har en utløpsdato. Det vil sikre en ny grundig vurdering av behovet for forskriften innenfor en klart definert ramme. I motsatt fall kan det være en fare for at forskriften får et uheldig lengre tidsforløp.

Konklusjon

NBBL mener boliglånsforskriften bør være av midlertidig karakter. Vi deler imidlertid Finanstilsynets bekymring for husholdningenes gjeldsbelastning. Det åpner for å videreføre forskriften i en begrenset tidsperiode. Det er da viktig at fleksibilitetskvoten gir tilstrekkelig handlingsrom, og at den nasjonalt opprettholdes på minst 10 prosent.

Her kan du lese hele NBBLs høringssvar til endring og videreføring av boliglånsforskriften.