Onsdagsutsynet uke 15
Uken som var:
Svakere boligprisvekst enn forventet
Prisveksten avtok i bruktboligmarkedet i mars, ifølge Eiendom Norge. Etter tre måneder på rad med kraftig boligprisvekst, vokste boligprisene beskjedne 0,1 prosent i mars, korrigert for sesongvariasjoner. De siste tolv månedene har boligprisene på landsbasis vokst 7,0 prosent.. Aktiviteten i bruktboligmarkedet er fortsatt høy, og antall omsetninger økte fra et allerede høyt nivå i mars.
Boligprisveksten i mars endte lavere enn det både vi og mange forventet. Norges Bank hadde på forhånd anslått en sesongjustert økning på 0,7 prosent. Hvorvidt denne utflatingen er midlertidig eller et tegn på en nedkjøling er for tidlig å si. Likevel er det nærliggende å se dette i sammenheng med at usikkerheten knyttet til boliglånsrenten fremover har økt. Ifølge NBBLs Boligmarkedsbarometer har husholdningenes renteforventninger beveget seg kraftig i pessimistisk retning de siste to månedene. I januar i år ventet 65 prosent lavere boliglånsrenter om 12 måneder. I mars var andelen redusert til 32 prosent. Samtidig ventet nær like mange, 30 prosent, høyere renter om 12 måneder.
Amerikanske tollsatser
Onsdag forrige uke annonserte president Trump USAs økte tollsatser, der EU fikk en toll på 20 prosent og Norge på 16 prosent. Satsene er beskrevet som høyere enn forventet, og vil være skadelig for verdenshandelen. Norges vareeksport til USA utgjør om lag 8 prosent av total vareeksport fra fastlandet der fisk-, petroleum- og maskin- og transportmidlernæringen er de tre største varegruppene. Rundt to tredeler av norsk fastlandseksport går til Europa. Mange av disse varene er innsatsfaktorer i produksjon av varer som eksporteres videre til USA og blir ilagt toll. I første omgang vil tolløkningene treffe norsk eksportnæring, særlig virksomheter som retter seg mot det amerikanske markedet rammes.
Økonomer verden over venter spent på EUs respons. Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har signalisert at EU både vil forhandle og innføre mottiltak. Kina har allerede svart med en 34 prosentpoengs tolløkning på import av amerikanske varer. Som tilsvar varslet Trump-administrasjonen denne uken ytterligere tolløkinger på kinesise varer, til 104 prosent.
De voksende handelsbarrierene vil redusere bedrifters lønnsomhet, øke husholdningers utgifter og dempe økonomisk vekst. Det hersker for øyeblikket stor usikkerhet, både knyttet til hva som faktisk blir utfallet når forhandlingene er kommet lenger, og hva som blir effektene. Markedene har foreløpig svart med kraftige børsfall.
Hvordan sentralbankene reagerer på tollsatsene er fortsatt et åpent spørsmål. Høyere inflasjonsutsikter som følge av handelsbarrierer taler for en høyere rente, mens lavere aktivitetsutsikter taler for det motsatte. USAs sentralbanksjef Jerome Powell beskrev avveiningene som vanskelige forrige uke, og avklarte ikke hvilken vei rentesettingen vil gå. I Norges Banks Pengepolitiske rapport 1/25 beskrives de samme avveiningene, det eneste som er klart er at usikkerheten har økt betraktelig i en situasjon uten sammenligning.
Uken som kommer:
Torsdag denne uka publiserer SSB inflasjonstall for mars. I februar overrasket konsumprisveksten kraftig på oppsiden. Tolvmånedersveksten i kjerneprisene, målt ved KPI-JAE, var 3,4 prosent i februar, opp fra 2,8 prosent i januar. Dette var den viktigste grunnen til at Norges Bank valgte å utsette det varslede rentekuttet i mars.
Konsensusforventningen er ifølge Bloomberg at kjerneprisveksten holder seg på 3,4 prosent i mars. Dette er også Norges Banks forventning. I sin siste pengepolitiske rapport venter sentralbanken at kjerneinflasjonen avtar gradvis til 3,2 prosent i juni, og ender på 3,4 prosent som årsgjennomsnitt i 2025. Samtidig antyder renteprognosen to rentekutt før utgangen av året. Dersom inflasjonen viser seg mer seiglivet, kan norske bedrifter og husholdninger måtte vente enda lenger på rentekutt.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43