Grønne grunner til å velge borettslag
Norske husholdningers forbruk står for rundt 50 prosent av det norske klimafotavtrykket, ifølge Miljødirektoratet.
Noe av dette forbruket avhenger ikke om man bor i borettslag eller i en enebolig, som forbruk av mat. Men utslipp fra byggeprosessen, energi og oppvarming, utslipp knyttet til infrastrukturen som må bygges rundt et bygg, og byggenes levetid gjør faktisk borettslag til en mer miljøvennlig boform.
Her er borettslagenes grønne skryteliste:
Å bygge boliger koster klimaet
Bygg-, anleggs- og eiendomssektoren står for 16 prosent av Norges totale klimagassutslipp, ifølge Byggalliansen. Da sier det seg selv at ved å bygge konsentrert til mange, i stedet for til én og én husholdning i store eneboliger, sparer man klimagassutslipp per person.
Energi og oppvarming
Når man bor i felleskap har boligene lavere varmetap, og å bo i blokkbebyggelse er derfor mer energieffektivt enn å bo i eneboliger, som er mer energikrevende. I tillegg krever det krever mindre energi å varme opp leiligheter.
Infrastruktur
I stedet for å bygge infrastruktur som veier, kloakk og kommunikasjon til én husstand i et boligprosjekt, bygger man infrastruktur som flere deler på. Det gir mindre utslipp og færre inngrep.
Evighetsbygg
Norske blokker organisert som borettslag og sameier står nærmest inn i evigheten. Måten disse boformene er organisert på, gjennom kollektivt eierskap fordelt på mange husstander, gjør at byggene nær sagt aldri rives.
Støtteordninger for energi, miljø og klima
Det finnes flere støtteordninger for borettslag som vil ta større samfunnsansvar: Boligbyggelagene Obos og USBL har fond som egne borettslag kan søke midler fra, og statlige Enova deler ut penger til borettslag som vil kartlegge hvilke tiltak som gir dem størst klimagevinster, i tillegg til støtte for energieffektivisering og støtte til varmesentraler basert på fornybar energi.