Statsbudsjettet: Gir ingen boost ut av boligbyggekrisen
– Regjeringen sitter ikke på alle virkemidler for boligbygging, men finansiering er helt avgjørende for at det bygges. Statens husbank har vel aldri hatt en sterkere berettigelse enn nå når det ikke igangsettes nok boliger. Fra 2022 til 2024 har antall søknader om nye boliger til Husbanken blitt tredoblet, samtidig kutter regjeringen utlånsrammen fra 32 til 29 milliarder. Og dette er jo ikke kostnader en gang, det er utlån som staten får tilbake med renter, sa Fredriksen engasjert til fremmøtte og tilhørere på stream.
Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL
Byggenæringen er konjunktursensitiv
Det bygges litt under halvparten av det som er beregnet boligbehov – 14.000 boliger bygges, mens 30.000 boliger trengs.
– Det er en akutt konjunkturell krise i byggenæringen. På lengre sikt blir det også en strukturell og sosial krise. Det blir økt press på boligprisene, enda vanskeligere å komme inn på boligmarkedet og forskjellene vil øke. Statsbudsjettet gir motvind, ikke medvind til økt boligbygging, sa NBBLs sjeføkonom Hilde Midsem i sitt innlegg.
Hilde Midsem, sjeføkonom i NBBL
Boligpolitikk og arbeidsmarked henger sammen
Odd Erik Stende, direktør for samfunnspolitikk, Spekter og Gro Lillebø, 2. nestleder, Norsk Sykepleierforbund (NSF) tok debatten videre om sammenhengen mellom arbeidsmarkedet og boligpolitikk.
– Vi trenger en mer helhetlig tanke for hvordan vi kan rekruttere. Da er stabile lokalsamfunn viktig. En boligpolitikk som understøtter å leve der man jobber. For hvis sykepleiere og helsepersonell føler tilhørighet, vil vi også sikre kontinuitet i helsesektoren. Og ikke minst være en styrke for beredskapen, sa Gro Lillebø fra NSF.
På spørsmålet om hvordan boligpolitikken støtter opp mot arbeidslivets behov for kompetanse, svarte Odd Erik Stende fra Spekter:
– Statsbudsjettet er ikke et bidrag til økt boligbygging i pressområder. Vi vil få et enda større press i sentrale områder og lengre avstand mellom bolig og jobb. Kanskje må noen til og med ha deltidsstillinger for å få hverdagen til å gå opp. Det er rett og slett ansvarspulverisering mellom stat, kommune og utbygger. Ingen tar ledertrøya. Vi trenger en samhandlingsreform som er gjensidig forpliktene. Mye tid kan spares på strukturelle grep, det er ingen utgift.
Odd Erik Stende, direktør for samfunnspolitikk, Spekter og Gro Lillebø, 2. nestleder, Norsk Sykepleierforbund
Ingen opposisjonspolitikere tok bølgen for regjeringens boligsatsing
– Det er vanskelig i byggenæringen nå, og budsjettet gir god drahjelp for å nå byggemålet. Det aller viktigste er å ha lav arbeidsledighet. Folk må ha råd og være sikker på at inntekten er trygg, for at de skal by på boliger. Det viktigste er derfor å sikre økonomisk stabilitet, at næringslivet går bra og at folk har trygge lønninger. Og jeg er ikke enig i at vi ikke satser på Husbanken. Vi har økt Husbanken jevnt og trutt. Vi viderefører utlånsramma fra fjorårets budsjett som var 29 milliarder, sa Siri Gåsemyr Staalesen, stortingsrepresentant fra AP.
Dette var det ingen andre partier som var enige om. I tur og orden beskrev de sin oppfatning av hvordan statsbudsjettet hjelper oss (eller ikke hjelper oss) ut av boligbyggekrisen.
– Det er mye med dette budsjettet som ikke er bra. Vi skal alltid ha en jevn god boligbygging, det har vi ikke nå. Venstre vil øke rammen for Husbanken, legge inn større ambisjoner på studentboliger, opprettholde trykket på at enøkmål må inn i avtalen til Enova, satsing på utleieboliger, og satse på kollektivtransport i forhold til hvor store områder som oppfattes som sentrale, sa Ola Elvestuen, stortingsrepresentant for Venstre.
SV, som er regjeringens sterkeste budsjettpartner, er heller ikke fornøyd
– Vi er skuffa over budsjettet. Det bygges for lite og det for dårlig politikk på det. Vi vil styrke politikken på dette området. Vi trenger å få på plass en ikke-kommersiell utleiesektor, og de ideelle må få bygge studentboliger, sa Birgit Oline Kjærstad, stortingsrepresentant for SV.
Alle er enige om at det er en utfordrende situasjon i boligmarkedet
– Siden regjeringen kom med en boligmelding før sommeren, burde de konkretisert den i dette statsbudsjettet. Det gjør de ikke. Det er boligmangel, høy rente og høye boligpriser. Da må Husbanken være et godt supplement for de som trenger det mest. Jeg er derimot bekymret over forslaget om at flere skal få startlån. Da får flere penger inn i budrunden uten at det bygges flere boliger. Det gir dyrere boliger, mente Mudassar Kapur, stortingsrepresentant for Høyre.
Ola Elvestuen (V), Birgit Kjerstad (SV), Mudassar Kapur (H) og Siri Gåsemyr Staalesen (Ap)
Den krevende tiden er den som kommer
– Byggebransjen har frem til nå vært i gang med prosjekter – den krevende tiden er de neste årene. Så det er nå vi trenger en satsing som gir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det er nå Husbanken virkelig har sin plass. Men hvis alle som har søkt om midler og fått avslag hittil i år, også søker til neste år, da er utlånsrammen til Husbanken brukt opp i januar, avsluttet Bård Folke Fredriksen.