Utlånsforskriften bør endres, særlig med tanke på førstegangskjøpere av bolig, sier sjeføkonom Hilde Midsem og adm. dir. Bård Folke Fredriksen i NBBL. Foto: Nadia Frantsen
Utlånsforskriften bør videreføres, men endres
NBBL støtter at bankenes utlånspraksis til husholdningene er underlagt en viss regulering. Men etter vår vurdering er gjeldene forskrift for streng, og har uheldige fordelingsmessige konsekvenser som resultat.
mandag 07. oktober 2024
NBBL er særlig bekymret for de fordelingsmessige følgende av dagens utlånsregulering. Flere forskningsartikler finner at unge hindres fra å kjøpe bolig som følge av reguleringen. Utlånsforskriften har bidratt til å forsterke betydningen av tilgang på foreldrehjelp. Økt innslag av foreldrehjelp betyr i praksis at husholdninger med lik inntekt og betjeningsevne gis ulike muligheter for låneopptak og boligkjøp.
NBBL har følgende forslag til endringer i dagens utlånsregulering:
- Egenkapitalkravet reduseres fra 15 til 10 prosent.
- Fleksibilitetskvoten økes fra 10 prosent til 15 prosent. I Oslo økes fleksibilitetskvoten fra 8 prosent til 15 prosent. Den regionale kvotedifferensieringen bør uansett fjernes.
- Utlånsforskriften bør åpne for høyere låneutmåling ved kjøp av nye boliger
- Departementet bør vurdere om mulighetene for avdragsfrihet kan økes. Eksempelvis at det kan gis avdragsfrihet på opptil 5 år for alle.
- Departementet bør vurdere om gjeldende regler for stresstesting ved fastrenteavtaler er hensiktsmessig, særlig i tilfeller med lengre bindingsperioder.
Her kan du lese hele NBBLs høringssvar til utlånsforskriften