• Boligpolitikk
  • For boligbyggelag
  • For borettslag og sameier
  • Om oss
  • Statistikk og fakta
  • Logg inn
  • Søk
  1. NBBL
  2. Aktuelt
  3. Når trampolinebruk blir konflikt: – Det er ikke bare å hoppe til krampa tar deg
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde lenker og materiell som ikke lenger er gjeldende.
I borettslag og sameier har man mulighet til å gi bestemmelser i husordensreglene om hva som tillates av støy og gjerne innenfor visse tidsintervaller av døgnet. Foto: Picspree
I borettslag og sameier har man mulighet til å gi bestemmelser i husordensreglene om hva som tillates av støy og gjerne innenfor visse tidsintervaller av døgnet. Foto: Picspree

Når trampolinebruk blir konflikt: – Det er ikke bare å hoppe til krampa tar deg

Bor man i borettslag eller sameie, er sjansen stor for at man bor tett på naboene. Ikke alle har store hager som gjør at de som bor i umiddelbar nærhet skjermes for støyende aktiviteter. Mens noen vil tilbringe finværsdagene i en god stol på uteplassen, frister det gjerne for den yngre generasjonen å hoppe på trampoline i timevis.
torsdag 07. mai 2020

– Mennesker har ulik grad av toleranse for lyd, og trampolinestøy er en aktivitet som fort kan bli et irritasjonsmoment. Selv om barna elsker trampolinen, kan knirking, latter og andre lyder skape misnøye for andre som bor rundt, sier Line Bjerkek, advokat i NBBL.

Husordensregler for trampolinebruk

Mange leste om Marie Torp (76) fra Tønsberg i en TV2-reportasje denne uken. Hun opplever støyen fra naboens trampoline som så dominerende at hun nå ber kommunen om å regulere hoppetider og plassering av lekeapparater i hagen i lokale vedtekter.

I borettslag og sameier har man mulighet til å gi bestemmelser i husordensreglene om hva som tillates av støy og gjerne innenfor visse tidsintervaller av døgnet.

– Dette bør på en god måte gi retningslinjer for oppførsel når man bor tett sammen, også trampolinebruk. I tillegg følger det av reglene i både borettslagsloven og eierseksjonsloven at fellesarealer skal brukes på en slik måte at de andre ikke utsettes for unødvendige ulemper.

Snakk med naboen

Noe må man allikevel finne seg i når man bor tett sammen. En viss grad av livsutfoldelse må vi ha for å kunne ha det godt, påpeker Bjerkek.

– Mitt beste råd i en slik situasjon er å snakke med naboen og finne ut av det sammen. Det er viktig å huske på at nøkkelen til et godt naboskap er gjensidig respekt og forståelse. Det betyr at det ikke bare er å hoppe til krampa tar deg. Uansett hvor man bor skal man ikke opptre slik at man er til urimelig ulempe for andre, og en dialog om når på døgnet det skal være stille vil i de fleste tilfeller føre frem, sier hun.

NBBL

Postadresse: Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo
Besøksadresse: Stortorvet 10 (inngang Møllergata), 0155 Oslo
E-post: nbbl@nbbl.no
Telefon: 22 40 38 50
Org.nr.: 950850493

Aktuelt
Presserom
Kontaktpersoner

NBBL Fulltegningsforsikring AS
Borettslagenes Sikringsordning
Statistikk og fakta
Aktsomhetsvurdering

Finn ditt boligbyggelag
Nettbutikk
Jobb hos oss

English
Cookies og personvern
Utviklet av PromSys

Motta nyhetsbrev fra NBBL
Hold deg oppdatert på hva vi driver med og hva vi mener noe om.

Meld deg på nyhetsbrevet

  • Logg inn
  • Boligpolitikk
  • For boligbyggelag
  • For borettslag og sameier
  • Om oss
  • Statistikk og fakta
  • Søk
Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Finn ut mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en bedre brukeropplevelse.

OK