Når trampolinebruk blir konflikt: – Det er ikke bare å hoppe til krampa tar deg

– Mennesker har ulik grad av toleranse for lyd, og trampolinestøy er en aktivitet som fort kan bli et irritasjonsmoment. Selv om barna elsker trampolinen, kan knirking, latter og andre lyder skape misnøye for andre som bor rundt, sier Line Bjerkek, advokat i NBBL.

Husordensregler for trampolinebruk

Mange leste om Marie Torp (76) fra Tønsberg i en TV2-reportasje denne uken. Hun opplever støyen fra naboens trampoline som så dominerende at hun nå ber kommunen om å regulere hoppetider og plassering av lekeapparater i hagen i lokale vedtekter.

I borettslag og sameier har man mulighet til å gi bestemmelser i husordensreglene om hva som tillates av støy og gjerne innenfor visse tidsintervaller av døgnet.

– Dette bør på en god måte gi retningslinjer for oppførsel når man bor tett sammen, også trampolinebruk. I tillegg følger det av reglene i både borettslagsloven og eierseksjonsloven at fellesarealer skal brukes på en slik måte at de andre ikke utsettes for unødvendige ulemper.

Snakk med naboen

Noe må man allikevel finne seg i når man bor tett sammen. En viss grad av livsutfoldelse må vi ha for å kunne ha det godt, påpeker Bjerkek.

– Mitt beste råd i en slik situasjon er å snakke med naboen og finne ut av det sammen. Det er viktig å huske på at nøkkelen til et godt naboskap er gjensidig respekt og forståelse. Det betyr at det ikke bare er å hoppe til krampa tar deg. Uansett hvor man bor skal man ikke opptre slik at man er til urimelig ulempe for andre, og en dialog om når på døgnet det skal være stille vil i de fleste tilfeller føre frem, sier hun.